Portrettintervju Biraj Singh Thapa - Alumni
- Om NTNU Alumni
-
Alumniportrett
- Rune Sørås
- Endre Jo Reite
- Joachim Kjesbu
- Inger Anne Tøndel
- Marius Herberg
- Ana Capetillo
- Mari Liavaag Holm
- Reid-Are Pedersen
- Aud Charlotte Ullestad
- Timothy Afful-Koomson
- Stine Sem Kristoffersen
- Eva Gullvåg Wermuth
- Linda L. Aase
- Lasse Gråberg
- Christer Aannestad
- Vilde Coward
- Celine Sandberg
- Magnus Arveng
- Bjørn Simonsen
- Mariam Kaynia
- Jan-Ole Hesselberg
- Haibo Chen
- Amritha Ballal
- Eivind Fjeldstad
- Anna Sara Fjeld
- Biraj Singh Thapa
- Guri Melby
- Hans Erik Eidem
- Silje Strøm Solberg
- Malin Friman
- Øyvind Storesund Hetland
- Yngvild Egenes
- Fredrik Mordal Hessen
- Ane Ryttervoll Kvamshagen
- Kristine Mjelde Solevåg
- Ingrid Sørum Melaaen
- Monica Havskjold
- Remi Eriksen
- Bjørn Haugstad
- Kristina Brend
- Hilde Tonne
- Sonia Ahmadi
- Kontakt
- Bibliotektjenester
- Personvern (GDPR)
- FAQ - Alumni
Biraj Singh Thapa
Biraj Singh Thapa
Bidrar til vannkraftutbygging i Nepal
Biraj Singh Thapa er assisterende professor ved Institutt for maskinteknikk ved Kathmandu Universitet (KU) i hjemlandet Nepal.
Her bidrar Thapa til å finne løsninger på tekniske utfordringer gjennom å overføre kunnskap fra NTNU og KU til lokalt næringsliv i Nepal. Dette arbeidet bidrar betydelig til utviklingen av landet hans.
Assisterende professor Kathmandu University. PhD i Fluids Engineering, 2013–2016.
Jeg underviser og veileder studenter og forskere i fag relatert til vannkraft og hydrauliske turbiner. Jeg er også fakultetsansvarlig for Turbine Testing Lab (TTL), som er et av de største laboratoriene ved universitetet mitt og det eneste av sitt slag i regionen. Vår visjon er å støtte vannkraftutvikling i Nepal, og jeg har vært en del av TTLs utvikling helt fra konseptfasen.
Hva er den beste delen av jobben din - og hva er mest utfordrende?
Det beste er å undervise nye studenter og forskere i mitt fagfelt, og samtidig lære av dem. Jeg liker også å møte nye tekniske utfordringer og vitenskapelige spørsmål som krever ingeniørløsninger.
En av de mest utfordrende delene av jobben min er å overføre kunnskap til de lokale næringene i Nepal. Vi jobber hardt for å overbevise lokale næringer til å samarbeide tett med de akademiske institusjonene for å finne optimale løsninger på de tekniske problemene de står overfor.
Den viktigste utfordringen for meg personlig er imidlertid å fortsette å motivere meg selv, studentene mine og mine forskere til å bo og jobbe i Nepal. Vi må bruke vår kunnskap og ferdigheter for å fremme utviklingen av landet vårt.
Hva har vært den viktigste kompetansen du har tatt med deg fra NTNU?
Ved NTNU fikk jeg en forståelse av hvordan forskningsbasert kunnskap er grunnleggende for at et samfunn skal blomstre. Kompetansen jeg fikk fra NTNU brukes til å bygge strategier og aktiviteter som kan bidra positivt i en ung institusjon som KU. Dette er også viktig for mitt lands utvikling.
NTNUs visjon er "Kunnskap for en bedre verden". Hvordan bidrar du som alumn til å bringe kunnskap til fagmiljøet ditt og inn i samfunnet?
Jeg synes jeg gjør ganske mye. Teamet mitt på KU jobber med den nye designfilosofien for hydrauliske turbiner for sedimentbelastede strømmer med mål om å støtte lokale produsenter i Nepal. Målet er å produsere bedre maskiner for det regionale markedet i fremtiden. Suksessen med dette oppdraget vil ikke bare oppdatere turbinteknologien som er utviklet ved NTNU. Det vil også bidra til utvikling av vannkraft i Himalaya-regionen og tilfører ren og rimelig energi til utviklingslandene i denne regionen.
Å bringe kunnskap fra laboratoriet til samfunnet gjennom de lokale næringene er min tilnærming til å implementere NTNUs visjon i nepalsks sammenheng. Jeg er stolt av å være en del av denne prosessen.
Forskningsemnet for doktorgraden min var et spesifikt problem med sedimenterosjon som påvirker vannkraftsektoren i landet mitt og regionen. Kunnskapen som ble tilegnet og overført fra NTNU har blitt en del av grunnutdanningen for studentene mine ved KU.
Jeg deltar også i organiseringen av internasjonale årlige konferanser der studenter, for det meste fra NTNU og KU, kan dele sine forskningsideer og fremskritt samt utvikle nettverk for fremtidig samarbeid.
Som et resultat av mitt nettverk ved NTNU, har flere nye industribaserte forskningsprosjekter startet sammen med Water Power Laboratory ved NTNU. Sammen skaper vi lignende forskningsstandarder og aktiviteter i KU som jeg opplevde ved NTNU.
Du er også medlem i styret for NTNU alumni Nepal. Hvilke fremtidige ambisjoner har du som styremedlem?
Jeg ønsker å koble sammen NTNU-alumner med ulik akademisk og industriell bakgrunn i Nepal og utvikle kommunikasjonskanaler der de kan møtes. Å bidra til å samkjøre ekspertisen til NTNU-alumner for å forbedre forskningsbasert utdanning i Nepal, er absolutt viktig. Jeg vil også samarbeide med de andre styremedlemmene for å bygge broer for samarbeid mellom relevante norske næringer og byråer og deres kolleger i Nepal. Målet er å skape et langsiktig og bærekraftig samarbeid mellom Norge og Nepal.