Man må ikke starte en forskerkarriere med formål om å redde verden og få nobelpriser. Det kan være nok å følge egen nysgjerrighet, så får du kanskje mulighet til å gjøre noe ingen har gjort før deg. Rune Sørås brukte sin doktorgrad i biologi til å måle kroppstemperaturen i flaggermus.

Stilling: Forsker

Høyeste utdanning: ​​​Doktorgrad i biologi fra NTNU. ​​​​Tittel: «Energy management of heterothermic bats at northern latitudes: Understanding the physiological flexibility of bats and how this enables them to live in the northern edge of their distribution»​​​

Bli medlem i Alumni du også!

Hva gjorde du i doktorgraden din?

- I min doktorgrad studerte jeg hvordan flaggermus klarer å overleve vinteren i Norge. Selve metoden gikk ut på at vi dro ut og fanget flaggermus og tok dem med tilbake til laben. Vi fanget flaggermus midt i Trondheim sentrum! Utrolig nok kan man se dem ganske ofte hvis man er oppmerksom og ute sent på kvelden eller natten om sommeren. Vi plasserte så flaggermusene i et temperaturkontrollert kammer hvor vi kunne måle hvor mye oksygen de brukte ved de forskjellige temperaturene. På den måten regnet vi ut hvor mye energi de faktisk trenger for å holde kroppstemperaturen under ulike forhold.

Hvorfor er din forskning viktig?

- Mer og mer forskning utenfor Norge viser hvor viktig rolle flaggermus har i naturen. De spiller blant annet en rolle i å regulere insektsbestandene, som igjen kan bidra til for eksempel å redusere skade på avlinger i landbruket.

- Med klimaendringene forventes det at flere flaggermus vil spre seg nordover. Men vi vet lite om hvordan de som lever lengst nord faktisk overlever, og om varmere klima vil gjøre det vanskeligere for dem å overleve.

Hva kom du fram til?

- Vi kom frem til at flaggermus ikke bare går i dvale om vinteren, som de fleste tror, men også under sommeren fra dag til dag for å spare energi. Vi lærte også at de vil senke kroppstemperaturen og redusere energiforbruket sitt når de bli utsatt for kalde temperaturer, som kan si oss noe om hvordan de overlever den kalde norske vinteren. Altså i hvilken grad en flaggermus velger å gå i dvale eller ikke er avhengig av hvor mye energi de har tilgjengelig.

Hva motiverte deg til å ta en doktorgrad?

- Nysgjerrigheten er veldig viktig i doktorgradsarbeidet. Her får muligheten til å jobbe med noe som er ganske smalt, og som kanskje aldri har blitt gjort før. Slik som da vi målte energiforbruket til en flaggermus-art som ingen noensinne har målt før. Det trenger altså ikke nødvendigvis være ting som redder verden i morgen, men vår forskning har vært med å starte en ny fase med flaggermus-forskning i Norge.