Stilling: Forskningsrådgiver for Institutt for tverrfaglige studier ved NTNU 
Utdanning: Bachelor i statsvitenskap (2012-2015), årsstudium i Likestilling og Mangfold (2015-2016), master ved NTNUs Entreprenørskole (2016-2018)

Ei kvinne for endring

Sonia Ahmadi vil være stemmen til de som tvinges til å tie. Fire år etter at hun søkte asyl i Norge, flyttet hun til Trondheim for å studere statsvitenskap der hun lærte seg å tenke utenfor boksen. 

«For oss som bor i verdens beste og mest likestilte land er det viktig å huske at ingen kvinne er fri før alle kvinner er frie, sa Sonia Ahmadi under sin appell på årets kvinnedag i Trondheim. Hun minnet tilhørerne på at det finnes land der kvinner ikke får utdanning eller kan kle seg som de vil.  
 
Nå har Ahmadi funnet et stille rom på Dragvoll, der hun jobber som for forskningsrådgiver for Institutt for tverrfaglige studier ved NTNU, for å ta en prat over Zoom. 

Det er ti år siden hun som 23-åring kom alene til Trondheim med sin fire år gamle sønn for å studere statsvitenskap.  
 
- Jeg kjente ingen, ante ikke hvor vi skulle bo og sov de første nettene på pilegrimssenteret. Heldigvis ringte jeg studentsamskipnaden, de sa at jeg ikke trengte å uro meg fordi de hadde familieleiligheter, sier Ahmadi. Det norske velferdssystemet er noe av det beste som finnes i verden, mener hun  

Født under borgerkrig 

Det Ahmadi forteller om livet sitt før hun kom til Norge alene med en baby for å søke asyl, tar oss langt borte fra NTNU og Dragvoll. 
 
Hun ble født i Kabul i 1988, et år før Sovjetunionen trakk ut styrkene fra Afghanistan etter en ti år lang borgerkrig. En ny borgerkrig startet i 1992. Barndomsminnene er blandet. Hun husker mormorens store hus med en vakker frukthage og utsikt til fjellene like godt som kalde, dunkle bomberom og lyden av bomber. Hun kan fortsatt høre skrikene fra soldater som ble amputert uten anestesi på sykehuset der moren tok med henne og de to søsknene for å søke tilflukt. Som 12-åring ble hun pisket av Talibans moralpoliti på gata fordi hun ikke hadde burka. Hun klarte å rømme i en taxi. 
 
- Krigen rammer alle, men jeg var likevel heldig som kommer fra en privilegert familie, far var diplomat, mor var lærer. Jeg likte å studere, lære nye ting. Men livet var farlig for ei ung kvinne som meg i Afghanistan med meninger og ideer.  

Søke asyl som 20-åring 

De første årene etter at hun fikk opphold som asylsøker bodde hun i Skien der hun lærte seg norsk, og startet et flerkulturelt magasin. Sommeren 2012 flyttet hun til Trondheim.  
 
Den første tiden var ikke enkelt, leiligheta var tom, sønnen ville tilbake til Skien og Ahmadi følte seg alene. Men allerede under fadderuka ble isen brutt, hun fikk gode venner og kontakter.  
 
- Hva er det viktigste du lærte i studenttiden?  
- Det å kunne gå i dybden på et tema, og samtidig se det fra ulike perspektiver og synspunkter. Jeg kom fra et annet system, der en tenker i en boks. Ved NTNU lærte jeg å bli selvstendig og tenke utenfor boksen.  

Ikke redd for å sin mening 

Ahmadi har alltid hatt mye mot og pågangsvilje, men uten støtte fra studentsamskipnad og studentmiljø ved NTNU hadde hun ikke blitt den hun er i dag. 
 
- Studietiden hadde så mye å si for meg. Jeg var ny, snakket dårlig norsk og var i tillegg alenemor fra Afghanistan. Selvtilliten var ikke så god, men likevel sa jeg alltid min mening.  

Da hun skjønte at andre så opp til henne for at hun turte å si det hun mente, ga det henne en boost av selvtillit.  

«Dette her er bra, dette skal jeg gjøre mer av» tenkte Ahmadi da. Siden har det blitt mange debattinnlegg om kvinners rettigheter. I januar holdt hun holdt hun appell utenfor Utenriksdepartementet i forbindelse med Taliban sitt besøk.    
 
Organisasjonen Junio Chamber International har kåret henne til Europas beste taler.  

Følger hjertet 

Ahmadi er en målbevisst person som liker å virkeliggjøre ideer, det blir det også lange dager av. 
- Har du en oppskrift på suksess?  
- Alle har vi 24 timer i døgnet. Jeg må sove i 8 timer, de andre timene forsøker jeg å gjøre det jeg brenner for av hele mitt hjerte. Når en er dedikert og følger hjertet blir ikke veien til suksess så lang. Men husk å ta pauser, i en periode holdt jeg på å bli utbrent.  
 
I Trondheim har Ahmadi hatt flere deltidsjobber, som tolk, tospråklig assistent, og så har hun jobbet som koordinator for Røde Kors.  I fjor startet hun organisasjonen Norsk-afghanske Kvinner for Endring. De arrangerer kurs om alt fra psykisk helse til jobbsøking, og jobber for inkludering av afghanske kvinner. 

- En ting som jeg glemte å si er at jeg har en YouTube kanal der jeg underviser entreprenørskap på 3 språk: dari, pashto og engelsk, legger hun til.  

Tenk på det som faktisk fungerer 

Ahmadi snakker uten filter, om det andre vil unngå å ta opp som kvinnediskriminering, ære og skam og vold. Det er det ikke alle som liker.   
 
– Jeg jobber for et mål og har en misjon, det er større enn alt annet. Om hatmeldingene utgjør 10 prosent av tilbakemeldingene mine, så er det i mindretall og ubetydelig i forhold til målet mitt, sier Ahmadi. Hun har et råd å dele:  
Vi er programmert til å tenke på det som er negativt, men ikke bruk energi på det. Tenk på det som faktisk funger i livet ditt, og på hva du ønsker å oppnå.   

8 litt på siden   

Skulle bli da jeg var 10 år 

- Lærer – og jeg elsket å leke det 

Din største studenttabbe 

- At jeg stresset, stresset og stresset for mye 

Hvilket talent skulle du ønske du hadde? 

- Å synge - og å kunne fly! 

Hvilke 3 egenskaper setter du mest pris på hos andre? 

- Ærlighet, positivitet og åpenhet.  

Dette gjør meg glad 

- Å være ute i naturen, se på en fin film, være sammen med sønnen min og min nye mann.  

Jeg er redd for

- Mørket 

Favorittreisemål 

- Land med interessant kultur, historie og mat – som Egypt 

Et eller flere legendariske boktips 

- Alkymisten av Paulo Coelho, Lean in av Sherol Sandberg og Ut av skyggene av Shazia Majid 

Tekst: Lisbet Jære