Stilling: Avdelingsleder i energi, miljø og teknikk Erichsen & Horgen AS (rådgivende ingeniører).
Utdanning: Siv.ing NTH (1986) Teknisk Varmelære, Dr.ing. NTH (1994) Varmepumper i fjernvarme, MBA Norges Handelshøyskole (NHH) (2005) Offentlig økonomi og ledelse

Vil gjøre en positiv forskjell

Monica Havskjold var kvinne nummer 50 i historien til sivilingeniørfaget «Maskin» da hun begynte i 1982. En rød tråd i hele karrieren, som også inkluderer en doktorgrad i varmepumpe, har vært energi og miljø.

- Da jeg var ferdig utdannet som sivilingeniør i 1986, var det en tøff tid å komme ut i arbeidslivet på for ingeniører. Jeg var heldig som fikk jobb ved Bærum energi, de hadde fått den spennende oppgaven å skulle bygge Europas første fjernvarme- og kjølesystem basert på varmepumper, sier Monica Havskjold. 

Til prosjektet lå det også krav om at det skulle tas en doktorgrad, noe Havskjold beskriver som en «god match». Hun hadde nemlig alltid hatt lyst til å ta doktorgrad. 
- Jeg var ferdig med doktorgraden spesialisert på varmepumpe i 1994. Jeg jobbet i et miljø ved det som da het NTH og SINTEF som var verdensledende på temaet, så det var et privilegium.

Kvinner nummer 50 på Maskin

I dag er Havskjold avdelingsleder i energi, miljø og teknikk i rådgiverselskapet Erichsen & Horgen. Tidligere har hun hatt eget konsulentselskap, og jobbet i flere statlige foretak; som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statskraft. Hun har også hatt en professor 2 tittel ved NMBU der hun har vært med å bygge opp studiet i fornybar energi. Forskning har alltid vært en viktig del av alle jobbene hun har hatt. 

Da Havskjold begynte på sivilingeniørstudiet i 1982, het spesialiseringen Maskin. Siden da har den byttet navn, og heter nå Produktutvikling og produksjon. Blant medstudentene var det svært få andre kvinner, hun forteller hun var kvinne nummer 50 i daværende NTHs historie som valgte Maskin. 

Lysten til å lære

- Hva er det mest verdifulle du har fått bruk for av det du lærte ved NTNU?

- Det er så mye, ikke minst har det gitt meg et solid, faglig grunnlag. Så er det lysten til å lære, og også evnen til å lære og sette seg inn i ny kunnskap. På slutten av studiet hadde vi mye god undervisning om kritisk tenking og arbeidsmetoder som har vært veldig nyttig i arbeidslivet. 

Havskjold vil også trekke fram det gode nettverket hun fikk som hun fortsatt har kontakt med i dag. Hun var leder i linjeforeninga Smørekoppen og syntes det var sosialt og moro å være aktiv i studiemiljøet.

Motiveres av å undervise

Havskjold motiveres av å jobbe med ting som utgjør en positiv forskjell; energi og miljø er fellesnevneren for alle jobbene hun har hatt. Hun har også alltid hatt en fot innen forskningen.

Undervisningen liker hun godt, og her synes hun at hun får utrettet noe som er i tråd med NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden». Både undervisning og forskning er med på å bringe kunnskap videre som bidrar til å utvikle samfunnet. Hun oppfordrer NTNU til å fortsette å satse på undervisningstilbud som er med på å finne løsninger på klima- og miljøutfordringer. 

- Vi rekrutterer med glede studenter fra NTNU. Jeg synes også de er flinke til å koble utdanning med næringsliv. 

Nylig ble Havskjold medlem av Programråd - Energi og bærekraft ved NTNU (fakultet for ingeniørvitenskap). Det ser hun på som en spennende mulighet til å bidra til strategisk utvikling og kvalitetssikring av studieporteføljen innenfor et fagområde som blir svært viktige fremover.

Merker økende interesse for klima og miljø 

- Verden står overfor store utfordringer når det gjelder klima og miljø. Mister du ikke motivasjonen noen ganger? 
- Jeg har aldri vært desillusjoner. Jeg har tenkt at vi får ta det i biter, vi får gjøre det vi kan her og nå, så går det framover litt etter litt. Og det synes jeg det har gjort. Jeg ser heller på det halvfulle glasset i stedet for det halvtomme.

Etter å ha jobbet med klima og miljø i over 30 år, synes hun at det spesielt har skjedd mye positivt i de siste årene. Samtidig merker hun at mangel på kunnskap fortsatt er et problem.  

- Både interessen og etterspørselen etter kunnskap i privat og offentlig sektor er som en bratt kurve oppover. Vi får for eksempel veldig mange forespørsler etter det å finne gode løsninger innen gjenbruk og sirkulær økonomi, sier Havskjold.