Det er få ting som inspirerer og motiverer så mye som når man har opplevd noe personlig. Dette fikk Joachim Kjesbu oppleve i ung alder. Da han var 19 ble han diagnostisert med diabetes type 1. I sin søken etter en løsning kom han over noe som heter alginatkapsler på NTNU, dette utviklet seg til en lidenskap som har drevet ham siden.

Stilling: Postdoktor, NTNU Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Høyeste utdanning: Doktorgrad i bioteknologi fra NTNU.
Tittel: «Hydrogel beads from marine polysaccharides: Investigation of bead formulations for use in cell encapsulation»

Bli medlem i Alumni du også!

Hva går arbeidet ditt ut på?

- Arbeidet mitt handler om noe som heter celleinnkapsling. Celleinnkapsling er en teknikk vi kan bruke for å beskytte celler fra immunforsvaret. Tanken er at vi kan få terapeutisk behandling med disse cellene. Ved å beskytte dem fra immunforsvaret kan de fortsette å levere terapeutiske produkter, for eksempel insulin i behandling av type 1-diabetes.

Hvorfor celleinnkapsling?

- Jeg hadde en helt spesiell interesse for å skrive om celleinnkapsling. Da jeg var 19 ble jeg syk, og ble bare dårligere og dårligere. Det viste seg at jeg hadde type 1-diabetes. Jeg søkte opp om det fantes noen løsning på det, og det gjorde det ikke. Men jeg fant en artikkel om at de holdt på med noe som heter alginatkapsler på NTNU, som i framtiden kanskje ville kunne hjelpe folk i min situasjon.

- Ved dette tidspunktet var jeg ikke sikker på om jeg ville komme så langt som til en doktorgrad. Det var jo langt der fremme i så fall, men jeg tenkte «hvorfor ikke?», og siktet meg inn på det. Det var interessen for akkurat denne problematikken som fikk meg hit, uten at jeg visste hva alginat var engang på det tidspunktet. Planen holdt, og nå har jeg en doktorgrad.

Hvordan så studieløpet ditt ut?

- Jeg begynte i en litt annen ende enn det mange gjør. Mange går jo integrert master, men jeg tok først en bachelorgrad ved OsloMET som bioingeniør. Jeg fikk da en profesjonstittel slik at jeg kunne jobbe ved siden av studiet. Så tok jeg en mastergrad i bioteknologi ved NTNU og fortsatte på en doktorgrad innen samme område.

- NTNU tilrettela godt for meg og mitt studieløp. Jeg fikk god hjelp fra min veileder og fikk en veldig fin opplevelse gjennom hele løpet. Jeg har blitt møtt med mye forståelse for at ting kanskje ikke alltid går på skinner, det har hjulpet meg masse gjennom prosessen.

Internasjonalt samarbeid

- Jeg har fått samarbeide med andre doktorgradsstipendiater, særlig på de større forsøkene og artiklene der andre kollegaer bidro til prosjektet. Ved én anledning reiste jeg med en kollega på til University of Illinois Chicago i forbindelse med kapselprosjektet. I samarbeidet med paraplyorganisasjonen Chicago Diabetes Project fikk vi gjennomføre et forskningsopphold innen innkapslingsforsøk hos CellTrans, som er eksperter på øycelleterapi. Dette var utrolig nyttig for mitt arbeid.

Lidenskapen får deg i mål

- Hvis man er lidenskapelig opptatt av et tema eller fagfelt så burde man ta en doktorgrad. Ikke bare for å ha en grad, men fordi du faktisk har et genuint engasjement for noe. Den lidenskapen for feltet vil hjelpe deg gjennom prosessen. Du kommer til å møte mye utfordringer og usikkerhet, da du aldri helt vet om du vil få det resultatet du forventer. Ditt genuine engasjement og lidenskap vil være motoren som til slutt får deg i mål.