Marius Herberg, oberstløytnant i Forsvaret og hovedlærer i ledelse ved Forsvarets høgskole, utforsket i sin doktorgrad hvordan man kan forberede seg på det uforutsette. Gjennom sitt arbeid tar han sikte på å forstå hvordan man kan håndtere overraskende, lite sannsynlige og ukjente hendelser uten forhåndskunnskap.

Stilling: Oberstløytnant med doktorgrad – hovedlærer i ledelse ved Forsvarets høgskole

Høyeste utdanning:
​​​​​​​Doktorgrad i psykologi fra NTNU. Tittel: «Competence for the Unforeseen: The Importance of Individual, Social and Organizational Factors»​​​

Bli medlem i Alumni du også!

Marius fullførte sin doktorgrad innen uforutsigbarhet og ledelse ved NTNU i 2022

- Det var et valg som falt meg naturlig å ta, da det gav meg frihet og fleksibilitet til å forske på noe som interesserte meg sterkt og som var veldig aktuelt. Hensikten var primært å ha fokus på den menneskelige dimensjonen, da på individ-, i gruppe- eller på organisasjonsnivå innen strategisk kompetanseledelse.

- Gjennom tidligere utdanningen og jobb hadde jeg bred erfaring innenfor dette fagfeltet uten at jeg bevisst gikk inn for å ta en doktorgrad. Men jeg utviklet gradvis en økt forskningsmessig interesse før jeg ble introdusert for et doktorgradsstipendiat innen strategisk kompetanseledelse. Det endte opp med at jeg søkte og fikk innpass som stipendiat ved Forsvarets høgskole og da som doktorgradskandidat på NTNU.

Hva handler doktorgraden din om?

- Doktorgraden min handler om kompetanse for det uforutsette. Det kan være alt fra hverdagshendelser som treffer enkeltpersoner, til store globale eller nasjonale ekstreme hendelser. Hvordan kan man forberede seg på noe man ikke vet hva er? Er det mulig? Og i så fall – hva slags type kompetanse kreves? Hva slags kunnskap er det hensiktsmessig for organisasjoner, ledere og profesjonelle eksperter å utvikle for å møte hendelser som er ukjente, overraskende og lite forutsigbare? 

Hvorfor har du valgt å gjennomføre en doktorgrad?

- Det er en av de tingene med å ta en doktorgrad; det gir en type trygghet samtidig som det er veldig utviklende både faglig og personlig.

- Det åpner i tillegg for andre og flere karrieremuligheter. Jeg har underveis forsøkt å være bevisst på å ikke hoppe for tidlig på en eller annen vei, men faktisk ta meg tid til å stoppe opp og reflektere. Jeg vet jo ikke helt hvor den veien går videre, men sånn har det jo også vært gjennom karrieren så langt. Men det jeg vet er at det blir noe innenfor mennesker i organisasjon eller ledelse. Det har alltid vært retningsgivende. 

Et samfunnsoppdrag som føltes meningsfullt

- Å få muligheten til å gjøre noe på egen hånd, jobbe selvstendig og samtidig på mange måter jobbe for andre var motiverende for meg.

- Gjennom hele min karriere og utdanning har jeg vært sterkt knyttet til den menneskelige dimensjonen i de ulike rollene og funksjonene som jeg har hatt, noe jeg mener er meningsfullt.

- Det er viktig å både kunne forske i bredden og i dybden for å skape et godt utgangspunkt for yrket man skal hive seg inn i, samt for å kunne jobbe på tvers av grenser og sektorer.

Hvordan har NTNU hjulpet underveis?

- Det å kunne jobbe selvstendig er alltid bra, men for meg så har gode kolleger og veilederne fra NTNU vært avgjørende. Ved å bli en del av forskningsgruppa ble prosjektet ført videre, og det ga meg et verdifullt fagnettverk å samarbeide med.

- De har hjulpet til som faglig og personlig motivasjon, men realitetsorientert meg i gjennomføringen av selve oppgaven.

- Jeg har også utnyttet det som ligger rundt det å forske, som det å kunne bli invitert på ting. Da jeg jobbet intensivt med forskningsarbeidet, kom jeg ofte inn i en boble. Derfor var det veldig fint å bli dratt litt ut av den boblen og få mulighet til å bli med i et faglig nettverk, eller rett og slett finne på noe sosialt med forskergruppa. Dette gjorde arbeidet langt mer overkommelig.

“Kunnskap for en bedre verden”

- Visjonen til NTNU er virkelig noe å strekke seg etter.

- Jeg husker følelsen jeg satt med etter å ha levert doktorgraden. Det føltes stort å kunne si at jeg hadde vært med på å skape resultater og data som blir kunnskap for andre, og på den måten gjøre at ting blir bedre. 

Bare en doktorgrad

- For å ta noe av presset av for å gjennomføre en så stor oppgave rådet en av veilederne om å rive det ned i mindre biter. “I dag skal jeg kun lese dette kapitlet”, eller “i morgen skal jeg kun skrive det avsnittet”, slik at man kunne ta det litt bit for bit.

- Og så avsluttet veilederen med en setning satt seg: “Det er bare en doktorgrad, vettu!”. Dette hjalp med å senke skuldrene litt, og på den måten kunne jeg levere et bedre resultat. Dette kan stå som inspirasjon til andre som er “redde” for å begynne på noe så stort som en doktorgrad, fordi i bunn og grunn er det jo ikke mer enn nettopp det.