Videreutdanning i programmering for lærere gjorde at Aud Charlotte Ullestad klarte å få selv de mest skoleleie yrkesfagelever til å like matte.

Stilling: Fagansvarlig IT-utvikling, tidligere lærer

Utdanning:

• IKT i læring ved NTNU, 2020
• Grunnleggende programmering DAT120 ved Universitetet i Stavanger, 2019
• Programmering for lærere ved NTNU, 2018-2019
• Masterstudium i realfag med teknologi og integrert lærerutdanningsprogram, 2008-2013
• Bachelor i matematikk, 2008
• Bachelor i ingeniørfag, studie i kjemi- miljøbioteknologi ved Universitetet i Stavanger, 2001-2007

Bli medlem i Alumni du også!

Aud Ullestad ønsker å slå i hjel noen myter om programmering. Som troen på at en må være ung, smart og ha et spesielt talent for teknologi for å være i stand til å lære det. Selv var hun 52 år da hun i 2018 begynte på et videreutdanningskurs for lærere i programmering. Det satte blant annet elever ved elektro-linjen på Gand videregående skole i Sandnes pris på når de skulle lære seg matematikk.

- «Matte» er et tungt fag for mange, men programmering gjør at elevene ser at «matte» som fag faktisk kan brukes til noe i praksis. Vi brukte det blant annet i labøvelser, sier Aud Charlotte Ullestad, som fram til i år jobbet som lærer ved Gand videregående skole.

Hun erfarte at programmering traff og engasjerte forskjellige typer elever, også de med dysleksi.

Lærer NAV-deltakere programmering

Ullestad har jobbet som lærer i 15 år. Nå har hun tatt seg en pause fra yrket og begynte i januar i firmaet JobLoop der hun underviser NAV-deltakere i programmering.

Gjennom samtalen på Discord klarer hun å rette det meste mot et bestemt tema: Programmering. Ord som Micro:bit, blokkprogrammering, JavaScript og Python er musikk i hennes ører.

Hun innrømmer hun ble bitt av en slags programmeringsbasille etter at hun tok videreutdanningskurset ved NTNU. Ullestad er både utdannet lektor og har mastergrad i mattematikk. Hun kan også skryte på seg EDB-utdanning fra 1990. Hun tok utdanningen samtidig som hun jobbet, blant annet som nattkokk på oljeplattformen Odin utenfor Bergen.

Oppvokst i Lykke-land

Hun tar oss med bakover til tiden da hun tok EDB-utdanningen, til det glade 80- og 90-tallet i oljebyen, og forteller blant annet om storesøsteren som kunne skryte av at den amerikanske mannen hennes fikk dekket alt fra husleie til festmat, alkohol og ødemannstillegg for å bo i Norge. De fikk containere tilsendt med alt fra amerikanske møbler til marshmallow-kaker i pulverformat.

- Jeg er fra Stavangerområdet, og kjenner meg igjen i Lykkeland-serien fra NRK med alle de mulighetene som fantes på grunn av oljen. Mange fikk jobb rett fra videregående som ingeniører.

Da hun begynte på programmering for lærere ved NTNU i 2018 var tidene ganske annerledes. Da ble det ikke lengre snakket om det sort gull, men om de grønne skiftet. Hun var spent på om hun husket noe EDB-utdanningen. Var det fortsatt aktuelt å børste støv av den gamle kunnskapen?
- Jeg husket faktisk en del av kommandoene i MS-Dos (journ anm: operativsystem som la fundamentet for suksessen til Microsoft). Dette er nyttig blant annet for algoritmeforståelse i Python, så ja – EDB-utdanning fra 1990 kom til nytte selv flere tiår senere.

Les mer om videreutdanning innen IKT i læring

Ti oppgaver – ti løsninger

I januar valgte hun altså å forlate læreryrket for å jobbe med å undervise NAV-deltakere i programmering, blant annet for kunne å lage hjemmesider for bedrifter.

- Det å programmere er å være kreativ. De løsningene og designet en kommer fram til er det umulig å jukse seg til eller kopiere fra andre. Gir en ti kursdeltakere én oppgave får en ti helt vidt ulike løsninger.

Hun holder kontakten med flere elever og ser ikke bort fra ut hun skal tilbake til skolen. Hun motiveres av å hjelpe unge mennesker til å finne hva som er deres styrke og til å få tro på seg selv.

- Det er et privilegium det er å kunne få lov til å påvirke en ungdoms framtid, det er dette som gjør jobben som lærer så interessant og spennende.

Lim mellom generasjoner

Ullestads engasjement for programmering er temmelig altoppslukende, den preger både arbeidsliv, fritid og privatliv. I tillegg har begge sønnene studert programmering, derfor er det et vanlig tema rundt matbordet.

- Jeg deltok i et kurs i grunnleggende programmering i Python sammen med yngste sønnen min på universitet i Stavanger. Heldigvis syntes han det var kjekt å ha med mor.

For Ullestad er programmering noe langt mer enn et praktisk verktøy.
- Det er som et slags lim mellom alle mennesker på tvers av generasjoner og identitet. Når en programmerer så forsvinner alle de ytre faktorer helt – som kjønn, handikap og hudfarge. Det er hva en skaper som betyr noe.  

Hun ser for seg at lenger fram i tid, kan flere være lenger i arbeid på grunn mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Om 50 år er det kanskje vanlig at 80-åringer sitter hjemme og programmerer.

Talent er oppskrytt

Men den teknologiske utviklingen skaper også noen faremomenter, ikke minst sikkerhetsmessig
- Vi som nasjon bør bygge opp kompetanse på området slik at vi slipper å kjøpe systemer fra land som Kina og Russland, det handler om vår sårbarhet og sikkerhet som nasjon.

- Hvilke råd vil du gi til andre studenter?

- At de engasjerer seg i det som skjer, ikke bare i fagene, men også det som skjer rundt studiene. Og at de opparbeider seg selvdisiplin. Talent er oppskrytt. I dag snakkes det om at det å holde ut, det å kunne levere, det er et talent i seg selv.

Tekst: Lisbet Jære