Det ligg lenke til presentasjonar der det er aktuelt.
Parallellsesjon 1, måndag 12.00–12.45
Sesjon 1A (rom R1)
1: Studentmedvirkning
Marianne Liland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Anne Marit Aaslund, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Marte Skaug, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Det er en ambisjon i Stortingsmelding 16 (2016–2017) «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» at studenter bedre skal integreres i det akademiske og sosiale felleskapet. Her framheves studentmedvirkning som et tiltak for å skape engasjement og deltakelse. På studiebarometeret (Bakken et al., 2022) skåret studentene på NTNU under snittet på muligheten for å medvirke.
Denne utfordringen ønsket vi å utforske nærmere i et prosjekt, der vi rekrutterte studenter i et emne på bachelor i sykepleie til en medvirkningsgruppe. Høstsemesteret 2023 har denne medvirkningsgruppen samarbeidet med faglærerne i planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisningen. Data ble samlet inn gjennom fokusgruppeintervju.
2: Podkast om podkast som skrivetrening – en litteraturgjennomgang
Lasse Mostad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Hva sier forskningen om bruk av podkast som et læringsverktøy i høyere undervisning? Læringsassistent Lasse Mostad viser til sin litteraturgjennomgang, og reflekterer rundt sin erfaring med studentjobb i høyere utdanning.
Sesjon 1B (rom R3)
1: Bruk av læringsanalyse for å systematisere innsikt i førsteårsstudenters kursprogresjon
Tor Einar Møller, Handelshøyskolen BI
Høsten 2023 innførte BI et standardisert kursoppsett på sin læringsplattform Itslearning. Oppsette strukturerte kursinnhold i planer typisk tilsvarende studieuker. Oppsettet blei helt eller delvis tatt i bruk på de fleste av BIs store, nasjonale førstesemesterkurs (3–6000 studenter). Gjennom flere parallelle caser undersøker Læringssenteret ved BI hvordan studentene har forholdt seg til kursoppsettet og om ulike digitale aktivitetsmønstre har noen sammenheng med eksamenskarakter – den eneste indikatoren på læring vi foreløpig har tilgang på. Publikum inviteres til en diskusjon om grensene for standardisering og bruk av datadrevet innsikt som basis for pedagogiske råd.
Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Annette Drangsholt Nilsen, Handelshøyskolen BI
2: Når gjennomføringen er lav. Hvordan innsikt kan avdekke smertepunkter i studentreisen og årsaker til frafall
Kathrine Nielsen, MedLearn
Anne Kari Røise, MedLearn
MedLearn tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning utelukkende på nett, og i likhet med andre fagskoler har vi opplevd lav gjennomføring. Vi deler erfaringer fra hvordan vi har jobbet systematisk med innsikt knyttet til frafall. Vi forteller om hvordan vi har avdekket smertepunkter i studentreisen. I arbeidet har det vært viktig å identifisere når og hvorfor studentene faller fra. Vi vil dele funnene vi har gjort, hvilke tiltak vi har iverksatt og effekten vi ser. I tillegg kommer vi inn på hvordan vi kontinuerlig jobber for å fremme høyere studentgjennomføring.
Sesjon 1C (rom D1-185)
1: Samskapt vurdering: erfaringer med utvikling av underveisvurderingspraksiser i toppundervisningsprosjekt
Mari-Ana Jones, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lene Hylander, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Vi presenterer vårt arbeid så langt i toppundervisningsprosjektet «Samskapt vurdering» som avsluttes i 2025. Prosjektet har som mål å utvikle innovative og fleksible underveisvurderingspraksiser ved bruk av samskaping som verktøy i ulike utdanningsfaglige studieprogrammer ved NTNU / Institutt for lærerutdanning (ILU).
Samskapt vurdering organiseres som et tverrfaglig aksjonsforskningsprosjekt, der representanter fra fagretningene yrkesfag og utdanningsledelse og studenter fra relevante program deltar som likeverdige utviklingspartnere for å samskape dynamiske og kontekstsensitive underveisvurderingspraksiser. Vi gir innsikt i
hva det innebærer for studenter og fagpersoner fra forskjellige program å jobbe tverrfaglig som læringspartnere
hvordan studenter og fagpersoner forstår og opplever vurderingspraksiser på universitetet, og hvilke utviklingsbehov de ser
hvordan underveisvurderingspraksiser kan samskapes i prosesser hvor både studenter og fagpersoner er medvirkende, med utgangspunkt i konkrete eksempler
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Erlend Dehlin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Arve Leraand, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: SAMMEN Panel: Cultivating a Dynamic and Meaningful Academic Community
Helena De Martini Melo, Universitetet i Oslo
Arina Kosareva, Universitetet i Oslo
The SAMMEN Panel 2022–2024 plays a critical role in fostering an enriched academic environment at the Institutt for medier og kommunikasjon (IMK). Serving as an intermediary between master's students and department leadership, the Panel focuses on two activities: pedagogical support— providing valuable student feedback and solutions — and organizing academic events, which offer students relevant learning and networking opportunities. Explore key event initiatives such as 'Cracking the MA Code' and the upcoming IMK Master’s Symposium, exemplifying the Panel's role in facilitating learning events and integrating students into the academic fabric, reinforcing its contribution to the cultivation of a meaningful academic community.
Det siste året har ansatte i Senter for pedagogisk utvikling og undervisere ved Kristiania, tatt i bruk metoden LEGO® SERIOUS PLAY® (LSP) til både sosial og faglig integrasjon blant studentene. Vi ønsker å introdusere metodikken for deltagerne på Læringsfestivalen, og alle skal få bygge litt LEGO basert på noen enkle oppgaver. Vi vil også dele noen erfaringer fra undervisning ved Kristiania.
LSP er en metodikk som gjør at alle i gruppen blir involvert og hørt, som kan være fint når studenter skal samarbeide. Metoden kan blant annet brukes til å bygge team-identitet, bedre kulturen, idegenerering og til strategiarbeid.
Sesjon 1E – rundeborddiskusjon (rom R23)
Kan transaksjon av tjenester mellom utdanning og arbeidsliv få fart på praksis-samarbeidet?
Ingvil Lid Schow, Høyskolen Kristiania
Høyskolelektor Ingvil Lid Schow har intervjuet HR-ledere i Norge om deres holdning til samarbeid om praksisstudenter. Hun dro deretter på utveksling for å lære om samme tema hos tre europeiske partnerskoler. I funnene kommer det frem store forskjeller i både tankesett og ressursbruk vedrørende studiepraksis.
Ingvil vil innlede om funnene og deretter invitere deg til erfaringsdeling om forholdet mellom den uttalte strategiske satsingen på studiepraksis og den reelle ressursbruken. Vi skal også tenke høyt sammen rundt ideen om mer transaksjon av tjenester mellom UH-sektoren og arbeidslivet.
Iselin Grav Aakre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ina Merete Stuen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medstudentvurdering er både et effektivt tilbakemeldingsverktøy, og en læringsaktivitet der studentene får trening i å vurdere eget og andres arbeid, gi og få tilbakemeldinger, og bli bevisst egne sterke og svake sider.
Innføringsemnet for kjemiingeniører ved NTNU har flere prosjektarbeid med både medstudentvurdering og egenvurdering. Emnet legger stor vekt på relasjonsbygging mellom studentene. Studentene var svært tilfredse med hvordan medstudentvurderingen fungerte høsten 2023. Hva gjorde at medstudentvurderingen fungerte så bra?
Vi vil presentere og diskutere hva vi gjorde, hvorfor medstudentvurderingen var så vellykket og hvordan man kan bygge tillit mellom studentene slik at de stoler på tilbakemeldingene fra medstudenter.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Kjersti Kleveland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lene Østby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: Studentaktiviserende semesteroppgave med muntlig justering innen biomedisinske fag
Martin Frank Strand, Høyskolen Kristiania
Vi har gjennomført et prosjekt der vi endret mer klassiske eksamensformer innen to biomedisinske emner, som skriftlig og muntlig eksamen, til en «studentaktiviserende semesteroppgave» med muntlig justering. Målet med prosjektet var å endre vurderingsform for å se om dette ville øke studentaktivitet, eksamensoppmøte, forbedre eksamensresultat og redusere antall plagiatsaker.
Vi fant flere positive, men ikke statistisk signifikante effekter. Både eksamensgjennomføring og eksamensresultat var forbedret. Vi vil presentere resultatene av prosjektet og inviterer til diskusjon og erfaringsdeling rundt bruk av vurderingsformer som aktiviserer studenter.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Lara Adnan Aqrawi, Høyskolen Kristiania
Hilde Skjerve, Høyskolen Kristiania
Undervisning i kritisk tenkning i helsefagene – erfaringer fra «Bak overskriftene»
Astrid Dahlgren, Oslomet – storbyuniversitetet
I dagens informasjonssamfunn er det ikke lett å sortere ut pålitelig helseinformasjon fra informasjon som mangler vitenskapelig dokumentasjon. Mange helsepåstander er usanne eller uten dokumentasjon, og helsekompetansen i befolkningen er lav. Et sterkt eksempel på dette var informasjonskrigen som fant sted under covid-19-pandemien.
«Bak overskriftene» er et tverrfaglig prosjekt som utgår ved det helsevitenskaplige fakultet ved OsloMet og har til hensikt å styrke kritisk tekning i møte med helsepåstander om «hvilke behandlingsformer som virker?». Prosjektets mandat er å utvikle «open-access» undervisningsressurser til bruk for ansatte ved OsloMet, men også for andre undervisere. Se bakoverskriftene.oslomet.no. Ressursutviklingen blir gjort sammen med studenter.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Elizabeth Paulsen, Oslomet – storbyuniversitetet
Anja Naper, Oslomet – storbyuniversitetet
Silje Skogheim, Oslomet – storbyuniversitetet
Maryam Amini, Oslomet – storbyuniversitetet
Victoria Skjåvik, Oslomet – storbyuniversitetet
1: Bruk av VR-simulering i praksisforberedelser – erfaringer fra studenter og undervisere
Nina Skjæret-Maroni, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Simulering som pedagogisk læringsmetode blir stadig mer brukt i profesjonsutdanninger for å imøtekomme behovet for mer praksisnære forberedelser. Gjennom det HK-dir-finansierte utdanningsprosjektet STYRK har vi utviklet en dialogsimulator i VR som tas i bruk som del av praksisforberedelsene ved ergo- og fysioterapiutdanningen ved NTNU.
Vi ønsker å dele våre erfaringer rundt utvikling og utprøving, og å vise studentenes og fasilitatorenes opplevelser og erfaringer fra gjennomføring av en VR-basert dialogsimulering som del av praksisforberedelsene. Det legges opp til erfaringsutveksling og diskusjon rundt bruk av digitale læringsverktøy med publikum for å belyse videre muligheter for bruk av VR i utdanning.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Ann-Kristin Elvrum, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ida Juberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, St. Olavs hospital
Sissel Horghagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Siri Merete Brændvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: GERT-drakt – simulering av alderdom: en praksisnær og arbeidslivsrelevant tilnærming til undervisning
Lars Erik Braaum, Høyskolen Kristiania
Prosjektet har benyttet alderssimulerende drakter for å skape studentaktiviserende undervisning som kan bidra til en motiverende læringsopplevelse. Problemstillingen som lå til grunn for prosjektet var om bruk av alderssimulerende drakter kunne bidra til økt kunnskap, forståelse og empati hos studenter som skal arbeide med eldre/gamle personer. Det ble benyttet spørreskjema i forkant, underveis og i etterkant av aktivitetene. Aktivitetene ble avsluttet med fokusgruppeintervju for nærmere beskrivelse av læringsopplevelse/-utbytte. Målet med prosjektet var å utvikle et læringsdesign som gir økt kunnskap og ferdigheter i planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet og trening for eldre/gamle personer med ulikt funksjonsnivå og fysisk kapasitet.
Sesjon 2D – verkstad (rom R2)
Engasjerende metodikk for utvikling av læringsdesign
Ida Bjørnevaag Merckoll, Høyskolen Kristiania
Olaug Gardener, Høyskolen Kristiania
Ved Kristiania har vi videreutviklet og tilpasset en metode for læringsdesign (ABC-metoden) for utviklingen av Kristianias fleksible nettemner. Vi ønsker på denne sesjonen å ta deg gjennom vår metodikk. Du vil få en smak på hvordan det er å være deltaker i en slik workshop, og å utvikle et fiktivt emne i stormfart. Det kreves ingen forberedelse.
Vi vil gruppevis identifisere sentrale aspekter ved læringsdesignet, og gjennomgå øvelser som stimulerer til refleksjon og valg av læringsaktiviteter basert på læringsmål. Vi viser hvordan denne workshopen inspirerer faglige til å velge studentaktive læringsformer, og bidrar til et godt, variert og gjennomarbeidet læringsdesign.
Sesjon 2E – rundeborddiskusjon (rom R23)
Tverrfaglig masterprosjekt – masteroppgaven som læringsfelleskap
Elin Børrud, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet
Ingrid Ødegård, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet
Tverrfaglig masterprosjekt søker etter en ny måte å organisere den avsluttende masteroppgaven. Intensjonen er å øke tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig nysgjerrighet som bidrar til økt selvstendighet.
Vi inviterer til en erfaringsutveksling omkring den avsluttende masteroppgavens betydning for studenten; for studieprogrammet og som kunnskapsproduksjon for samfunnet.
Vi ønsker en samtale om hvilket ansvar vi som utdanningsinstitusjoner har for kvaliteten på denne delen av utdanningen. Hva er viktigst? Å få testet studentenes selvstendighet? Eller deres samarbeidskompetanse? Er det formatet og den akademiske kvaliteten som er viktigst? Eller faglig nysgjerrighet og vågemot for nye spørsmål?
Vi ønsker en samtale om hvordan gjennomføringen av mastergradsoppgaven både kan tilrettelegges for mest mulig læring underveis for den enkelte student, men også masteroppgavenes samlede verdi for kunnskapsproduksjon innen de ulike disipliner, profesjoner og politikkområder.
I kjølvannet av fuskesaker og en pågående diskusjon om bruk av KI-skapte hjelpemidler og akademisering av profesjonsutdanninger, har masteroppgavens betydning blitt aktualisert.
SITRAP (Sfu ved NMBU) har i flere år forsøkt å samle studenter på tvers av ulike studieprogram innenfor ett felles tema eller case. Hensikten er å teste ut verdien av å gjennomføre masteroppgaven i et større læringsfelleskap som alternativ til modellen med én student og én veileder. Foreløpig har vi ikke lykkes helt med dette forsøket. Det er dette ønsker vi å løfte frem i en rundebordsamtale.
1: Sykepleierstudenters opplevelse av en ny veiledningsmodell utprøvd under praksisstudier i kommunehelsetjenesten
Therese Antonsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sykepleierstudentenes utbytte av praksisperioden er avhengig av trivsel og veiledere som har veilederkompetanse. Gjennom veiledningsmodellen Styrket veiledning i praksis (SVIP) får veiledere en møtearena for å dele erfaring og få veiledning på sin veiledning. Denne veilederkompetansen kan øke studentens utbytte og trivsel i praksis. Sykepleierstudenter som har medstudenter (Peer Learning) med seg på praksisplassen opplever økt trivsel i praksisperioden.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Carita Stenberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kristin Hartveit Hansen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Beate André, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Wenche Bergseth Bogsti, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: Kan veilednigsmodellen Styrket veiledning i praksis (SVIP) bidra til økt profesjonalisering av veilederrollen i kommunehelsetjenesten?
Rigmor Einang Alnes, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kan veiledningsmodellen Styrket veiledning i praksis (SVIP) øke samarbeid og skape økt forståelse for veilederes ramme- og kunnskapsbehov?
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Karen Lysberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ingunn Ulvestad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Elin Stikbakke, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Bente Skagøy, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sesjon 3B (rom R1)
1: PPU i kunstfag som nettstudium – er det mulig?
Dharany Thurairajah, Høyskolen Kristiania
Ved Høyskolen Kristiania har vi utviklet et unikt, fleksibelt, nettbasert studietilbud i praktisk-pedagogisk utdanning for studenter med bachelorgrad fra musikk, dans eller scenekunst. Kritiske røster mente at det ville være vanskelig å undervise i disse kunstfagene på nett, men erfaringene så langt er gode.
Første kull på 30 studenter har fullført studiet og vi er godt i gang med kull nummer to. Studentene er gjennomgående svært fornøyde med studiet og eget teoretisk og praktisk læringsutbytte. Vi har hatt en høy gjennomføringsgrad på første kull og studentenes sluttresultater til eksamen er svært gode. Vi ønsker å fremme vår studiemodell som kan inspirere flere.
2: Nettstudenters læringsmiljø – preferanser og fasilitering av deres læringsprosess
Helene Samuelsen, Oslo Nye Høyskole
Oslo Nye Høyskole har de siste årene sett en kraftig vekst i antall nettstudenter. Med dette som bakteppe har vi behov for å lære mer om denne gruppas preferanser når det gjelder faglig læringsmiljø. I desember 2023 gjennomførte vi en stor, kvantitativ undersøkelse der 509 av våre nettstudenter deler sine preferanser når det gjelder et individuelt versus et kollektivt læringsmiljø som innebærer samhandling med medstudenter, sannsynligheten for at de velger å møte opp på ulike synkrone læringsaktiviteter, samt hvordan vi som høyskole kan støtte studenter som ønsker det inn i kollokviegrupper. Vi deler resultater fra undersøkelsen, og diskuterer funnene.
Sesjon 3C (rom R3)
Første del av sesjonen fell bort grunna streik.
1: Encouraging student engagement in how topics relating to Indigenous peoples are taught (teacher education)
Helen Murray, Norges teknisk-naturvitskaplege universitet
This session will focus on how Indigenous peoples are represented in teaching materials, and how teachers can engage students in topics relating to Indigenous peoples.
2: Integrating Global Learning into Everyday Classroom Practices
Jennifer Branlat, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Dixie Matre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Can global learning – via pedagogies such as COIL – be smoothly integrated into traditional classroom courses? What is the added value for students and educators? We aim to paint a nuanced picture of the perceived benefits and challenges that COIL offers in a Norwegian and Japanese higher education context.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Leika Aruga, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Priscilla Ringrose, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Studenter som medskapere av egen utdanning. Studentmedvirkning i programutvikling og pedagogisk design
Ester Fremstad, Universitetet i Oslo
Kjetil Rødje, Universitetet i Oslo
Nysgjerrig på hvordan studenter kan utvikle større eierskap til egen utdanning og hvordan studenter kan være en viktig ressurs i emne- og programutvikling, og i utvikling av lærings- og vurderingsaktiviteter? Bli med på denne deltakeraktive rundebordsamtalen der vi sammen utforsker muligheter og betingelser for studentdeltakelse i studieprogramutvikling, med utgangspunkt i erfaringer fra et treårig utviklingsprosjekt ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Sesjon 3E – verkstad (rom R23)
En vurderingsfaglig workshop om merittering
Vidar Gynnild, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Dette er en workshop om vurderingsfaglige utfordringer ved pedagogosk merittering. Sesjonen bygger på en forskningsbbasert studie, ved NTNU. Hvordan kan vurderingsordningen ved pedagogisk merittering bli mer transparent, gyldig, pålitelig og rettferdig?
Parallellsesjon 4, måndag 16.00–16.45
Sesjon 4A (rom R3)
Første del av sesjonen fell bort grunna streik.
1: Sykepleierstudenters bruk av SKUV i kliniske praksisstudier
Ingrid Lødemel, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Skåringsverktøyet NEWS benyttes regelmessig av sykepleierstudenter i praktiske studier. Verktøyet måler vitale parametere som puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, bevissthetsnivå (ACVPU) og subjektivt tallfestet smerteskår (NRS). Sykepleierstudenter i praksis anvender i liten grad øvrige kliniske undersøkelser og vurderinger som inngår i SKUV. Sykepleierstudentene etterlyser mer øvelse i å bruke SKUV. De ønsker en konkretisering i undervisningen av relevante pasientsituasjoner og anbefalt bruk av de ulike undersøkelsene. Samtidig skulle de ønske at praksisveilederne hadde bedre kompetanse i SKUV.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Beate Andrè, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Jorunn Andrea Brænd, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: Creating better work placements by understanding mentor challenges and developing supporting digital resources
Kristin Holtermann, Universitetet i Bergen
Jonathan Soulé, Universitetet i Bergen
Sehoya Cotner, Universitetet i Bergen
There are several benefits from including work placements in higher education, such as increased skills training, enhanced motivation, and enhanced understanding of future careers and occupations. However, information on mentoring is lacking in both academia and discipline-based work placements.
The project DEVELOP focuses on work-placement hosts (or mentors), with the objective to secure mutual benefits for students, hosts and higher education institutions. We report on findings from three focus groups (n=15) with hosts. Using these findings, we have developed a module-based digital resource, praksisveileder.no that provides work placement hosts with information and guidance on best practices for mentoring students.
NKI deler erfaring fra hvordan vi jobber systematisk med å løfte kvaliteten i utdanningene våre. Studiene våre er asynkrone, og foregår utelukkende på nett. I denne sesjonen deler vi spesielt fra arbeidet med å løfte kvaliteten i fagskoleutdanningen HR-konsulent. Du får høre om metoder og verktøy, og hvordan historiefortelling, studentaktiv læring og gjennomført design står sentralt. I tillegg forteller vi om hvordan vi jobber med å berike læringsplattformen med blant annet simuleringer fra We Are Learning. Prosjektet er støttet av HK-dir og er gjort i samarbeid med Task og et studentpanel.
2: Innovasjon i asynkrone nettstudier – reisen fra nytt til nyttiggjort
Olaug Gardener, Høyskolen Kristiania
Kristiania jobber kontinuerlig med å fornye våre nettstudier og hvordan det oppleves å være nettstudent. Vi har nylig formalisert en innovasjonsprosess som effektiviserer arbeidet med utprøving av nye pedagogiske metoder og verktøy. Her har vi tatt med oss konsepter fra start-up verdenen og lagd et rammeverk som raskt gir oss en erfaring og innsikt i det som er «nytt», gir oss innsikt i om dette er «nyttig» og hva som skal til for å få det «nyttiggjort». Vi tar for oss et par konkrete eksempler på innovasjoner vi jobber med denne våren og hvordan dette rammeverket hjelper oss med innovasjonsarbeidet.
1: Universelt læringsmiljø fra et studentperspektiv
Heidi Pedersen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Janne Marita Liaaen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Erfaringsdelingen springer ut fra prosjektet «Universelt læringsmiljø fra et studentperspektiv», finansiert av HK-direktoratet. Prosjektets hensikt er å styrke fremtidige sosial-, barneverns- og helsefaglige profesjonsutøveres bevissthet og kunnskap om universell utforming ved å ta utgangspunkt i studentenes eget læringsmiljø.
Vårsemestret 2024 har det i tre emner ved Program for sosialt arbeid, Program for barnevern og Program for ergoterapeututdanning blitt gjennomført workshop/temakafé med formål å undersøke studentens erfaringer med universell utforming av sitt læringsmiljø. Aktivitetene i prosjektet skal anvendes som grunnlag for å utarbeide og å gjennomføre jevnlige evalueringer av utforming og tilgjengelighet i studentenes læringsmiljø.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Nina Margrethe Benden, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Eli Langørgen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: Bedre læring for alle! Erfaringsdeling fra et læringsmiljøprosjekt knyttet til inkluderende undervisning
Eli Langørgen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Anne Myhre Sølvsberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Prosjektet, støttet av HK-direktoratet, er knyttet til fire profesjonsutdanninger ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU: ergoterapi, audiologi, fysioterapi, og vernepleie. Formålet har vært å øke bevissthet og kompetanse vedrørende universell utforming av pedagogiske læringsmiljø blant faglærere. Gjennom å fokusere på inkluderende undervisningspraksis i utvalgte emner har vi høstet erfaringer, bygget nettverk, drøftet egen praksis, muligheter og utfordringer. Vi hatt workshops, digitale temamøter og lesesirkel.
I presentasjonen ønsker vi å formidle fremgangsmåte og resultater for å inspirere andre fagmiljøer, samt drøfte relevante problemstillinger, blant annet hvordan imøtekomme mangfoldet av studenters utfordringer gjennom inkluderende undervisningspraksis versus individuell tilrettelegging.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Marte Kristine Lindseth, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Berit Brurok, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Julia Kathrin Baumgart, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Odd Morten Mjøen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sesjon 4D – rundeborddiskusjon (rom R23)
Representerer kunstig intelligens et paradigmeskifte i læring og vurdering?
I utdanning fokuserer vi ofte på hva studentene skal lære, men er vi like flinke til å forklare hvorfor de skal lære det? Ved å hjelpe studenter med å forstå formålet med læring, kan vi potensielt flytte fokuset fra sluttvurdering og eksamen til selve læringsaktivitetene.
Bruken av kunstig intelligens (KI) i oppgaveløsning og eksamenssituasjoner er i stadig vekst. Dette er en teknologi vi som jobber i utdanningssektoren ikke kan stille oss passive til. En av de gjentagende bekymringene er at studentene kan ende opp med å stole mer på KI enn på egen læring. Dette skaper nye utfordringer i oppgaveutvikling og vurdering, hvor hovedmålet er å sikre at studentene demonstrerer hva de har lært, i stedet for å hovedsakelig utnytte KI for å løse oppgaver.
Men hvordan kan vi effektivt takle disse utfordringene?
Vi inviterer til en åpen diskusjon om hvordan vi kan kommunisere bedre med studentene om læring. I tillegg vil vi utforske hvordan vi kan utforme læringsaktiviteter, arbeidskrav og eksamensoppgaver som både tar hensyn til og utnytter fordelene ved den nye teknologien.
Kan vi fremme økt læring gjennom KI-tilpassede læringsaktiviteter og KI-tilpasset vurdering? Bli med oss i denne viktige samtalen og bidra til å forme fremtiden for utdanning i en KI-drevet verden.
Sesjon 4E – rundeborddiskusjon (rom R2)
Nettverk for lokalt kvalitetsarbeid – pedagogiske akademi for meritterte undervisere
Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Rune Hjelsvold, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Aslak Steinsbekk, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
På nåværende tidspunkt har NTNU 57 meritterte undervisere som skal være: viktige bidragsytarar til utvikling av nye undervisningsformer som er forankra i forsking og gjennom erfaring innanfor eige fagområde. For å støtte opp under utviklingsarbeidet ble det etablert et pedagogisk akademi i 2022. Vi ønsker gjennom denne rundebordsdiskusjonen å komme i kontakt med alle som er interessert i å diskutere hvordan vi skal bedrive utviklingsarbeid.
Hva er rollen til en merittert underviser
Hvilke oppgaver skal et akademi bidra med både lokalt og sentralt?
Hvordan kan vi samarbeide på tvers av ulike universitet og høgskoler?
Sesjon 4F – munnleg bidrag med live musikk (rom R1)
Veien fra kvintsirkelen til stømmetjenesten – låtcamp som pedagogisk verktøy
I løpet av et skoleår arrangerer Høyskolen Kristiania en rekke låtcamper der studentene ved BA Låtskriving og musikkproduksjon samarbeider om å komponere og produsere musikk, i tilfeldig sammensatte grupper. Låtcampene konkretiserer teori og kunnskap som erverves gjennom annen undervisning og veiledning i løpet av året.
På Læringsfestivalen kommer fire studenter og fremfører en sang fra en slik camp, forteller om hvordan de har arbeidet med komposisjon, tekst og produksjon, og om hvordan en camp forholder seg til øvrig undervisning.
Parallellsesjon 5, tysdag 09.00–09.45
Sesjon 5A (rom R1)
1: Prosjektpraksis – hvordan lykkes med arbeidsintegrert læring?
Prosjektpraksis er en modell for arbeidsintegrert læring, der studentene jobber i tverrfaglig konsulentteam for å komme med ideer, løsninger og anbefalinger på en problemstilling fra en reell oppdragsgiver. For å lykkes med dette, kreves det et godt samarbeid mellom studentene og aktørene i arbeidslivet.
I emnet «Endringsledelse og innovasjon i praksis» ved Kristiania har vi gjort mange gode erfaringer med hvordan lykkes med prosjektpraksis, men det er fremdeles noen kritiske faktorer som må på plass for å lykkes med god, arbeidsintegrert læring for studentene. Vi inviterer til erfaringsdeling og diskusjon rundt hvordan skape bedre samarbeid mellom arbeidslivet og UH- sektoren i prosjektpraksis.
2: Planbussen – studentaktiv erfaringslæring i kontekst
Erik Hofsbro, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Markus Schwai, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Planbussen er et masteremne ved arkitektstudiet tilhørende Institutt for arkitektur og planlegging (AD, NTNU). Kurset tar for seg dagsaktuelle spørsmål og utfordringer fra små og mellomstore norske tettsteder, og arbeider i direkte og tett samarbeid med kommunene med utgangspunkt i deres situasjon og muligheter. Gjennom flere opphold på stedene vi arbeider med, undersøker studentene stedets egenart og lærer seg og utvikler varierte metoder for medvirkning og interaksjon. Basert på tilbakemeldingene som vi får arbeider studentene frem prosjekter som presenteres for kommune og lokalbefolkning ved semesterslutt. Kurset legger til rette for direkte anvendelse av teoretisk kunnskap i en praktisk situasjon.
1: Utvikling av et tverrfaglig e-læringskurs for helsepersonell på sju språk om vold i nære relasjoner
Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole
Linda Rykkje, VID vitenskapelige høgskole
Vold og overgrep i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Vi har utviklet et gratis e-læringskurs på sju språk for å gjøre medisinsk-, helse- og sosialfaglig personell i Europa mer oppmerksomme på tematikken. Prosjektet er et innovativt tverrfaglig samarbeid mellom sju europeiske land for å skape økt bevissthet rundt vold i nære relasjoner hos fagpersonell.
Vi vil dele erfaringer om prosessen med å utvikle kurset, samarbeid på tvers av land, oversettelse av innhold og tilpasninger til nasjonale forhold. Opplæringen er tilgjengelig for alle som lager en brukerprofil på prosjektets nettside revamp.hfac.keele.ac.uk.
2: Studenters opplevelse av simulatorspill i bedriftsøkonomiske nettstudier
Martin Guttormsen, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Jørn Weines, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
I vårt innlegg vil vi presentere funn fra vår bruk av bedriftssimulator i et nettbasert emne i bedriftsøkonomisk analyse, og teste publikums antakelser om hva studentene på emnet rapporterer om læringsutbytte, praktisk relevans og simulering som undervisningsaktivitet.
Sesjon 5C – verkstad (rom R2)
Kan man spille seg til læring? Bruk av digitale simuleringsaktiviteter i tverrfaglig undervisning
Runa Kalleson, Oslomet – storbyuniversitetet
Ellen Merethe Magnus, Oslomet – storbyuniversitetet
Camilla Foss, Oslomet – storbyuniversitetet
Kan man spille seg til læring? Er digitale simuleringsaktiviteter egnet til bruk i tverrfaglige undervisningsseminarer for studenter fra helse-, sosial- og pedagogiske utdanninger? Det ønsket vi å utforske nærmere.
Vi har testet ut bruk av to forskjellige digitale simuleringsaktiviteter for totalt nærmere 3000 studenter ved OsloMet. Studentene har besvart spørsmål om hvordan de opplevde bruk og nytte av simuleringsaktivitetene gjennom evalueringsskjemaer, og har i tillegg reflektert over aktiviteten i refleksjonslogger etter de tverrfaglige seminardagene.
Tilbakemeldingene fra studentene er svært oppløftende lesing for oss som ønsker å benytte digitale simuleringsaktiviteter i tverrfaglig samarbeidslæring. Her er det muligheter for læring!
Sesjon 5D – rundeborddiskusjon (rom R22)
En stor del av profesjonsutdanninger foregår i praksis – hvordan samarbeide om utdanningskvaliteten i praksisstudiene?
Bente Schei Skagøy, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Therese Antonsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
De siste årene har det vært oppmerksomhet på å heve kvaliteten i praksisstudiene, som utgjør 50 prosent av bachelorutdanningen i sykepleie. Forskning på ulike veiledningsmodeller er viktig for å sikre best mulig kvalitet i praksis.
Veiledningsmodeller har betydning for kvaliteten på læring i praksisstudier. Styrket veiledning i praksis (SVIP) er en veiledningsmodell som har vært prøvd ut i sykepleierutdanninger. Studier viser at denne veiledningsmodellen kan bidra til styrket samarbeid mellom praksis og utdanning, styrket kvalitet på praksisveileders veiledning av studenten, og studentene opplevde et godt læringsmiljø og trivsel.
Hensikten med rundebordsdiskusjonen er å belyse hvordan utdanningen og praksisfeltet kan samarbeide for økt kvalitet i praksisstudier.
Logging med micro:bit – en måte å integrere programmering med naturfag
Torunn Smevik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Arne Stormo, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Blokkprogrammering med micro:bit blir stadig mer populært i norsk skole. Det brukes fra første klasse i for eksempel matematikk og naturfag. Vi vil demonstrere tre måter å logge temperatur på som kan tilpasses forskjellige nivå og klassetrinn. Deltagerne oppfordres til å ta med kaffekopp eller lignende for egne målinger, og PC med USB-inngang.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Camilla Berge Vik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Elisabeth Romijn, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sesjon 5F – rundeborddiskusjon (rom D1-185)
Hvordan kan lavkostnads-VR tas i bruk for å fremme aktiv læring blant studenter og elever?
Astrid Seland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Jakob Bonnevie Cyvin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Heidrun Marie Voldheim Stebergløkken, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Martin Callanan, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
VR Learn ønsker å diskutere hvordan lavkostnads VR-teknologi kan tas i bruk som aktiviserende læringsverktøy i undervisning og vurdering. Gjennom en rundeborddiskusjon ønsker vi å diskutere hvilke barrierer og muligheter som finnes ved implementering av læringsverktøyet og hva som skal til for at undervisere tar i bruk teknologien.
Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Maja Simonsen Nilsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
1: Chatboten som læringsassistent i nettundervisning. Automatiske tilbakemeldinger og vurdering i asynkrone nettutdanninger
Margret Sævarsdottir, NKI
Marita Elise Bøe, NKI
NKI deler erfaringer fra hvordan vi tar i bruk kunstig intelligens for å løfte kvaliteten på våre nettutdanninger. Vi deler erfaringer fra arbeidet med å utvikle en chatbot-løsning for automatiske tilbakemeldinger og vurderinger i læringsplattformen vår.
Du får høre om hvordan vi har jobbet med stegvis testing og utforming av ledetekster til pedagogiske formål. I tillegg forteller vi om hvordan vi har jobbet med å identifisere hvilke læringsaktiviteter som egner seg for automatiske tilbakemeldinger og vurderinger i våre juridiske fagskoleutdanninger.
Morten Oddvik, Universitetet i Søraust-Noreg
Magnus Sandberg, Universitetet i Søraust-Noreg
Hvordan arbeide med utenforskap og lærer-elev-relasjoner? Formålet med USN-simuleringen Innafor er å by på faglig friksjon for studenter og lærere. Gjennom fragmentariske filmscener, utvalgte chat- og eposttråder, telefonsamtaler og ulike skoleadministrative dokumenter skapes et åpent tolkningsrom for å diskutere faglige og etiske problemstillinger knyttet til utenforskap, fravær, skole-hjem-samarbeid, lærer-elev-kommunikasjon, konflikthåndtering og lærersamarbeid.
Ressursen er utviklet i USN-prosjektet Simulert praksis i lærerutdanningen: En ny arena for profesjonalisering (SIMPROF).
1: «One video fit for all» – Interactive online teaching in mathematics in STEM education
Tonje Jin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Oppdag fremtidens læring med vår banebrytende tilnærming til online matematikkundervisning i STEM-fag! Vi utforsker dynamiske forgreningsvideoer, skreddersydd for å møte studentenes individuelle behov og forkunnskaper. Vår innovative metode bryter med det tradisjonelle «one size fits all»-konseptet, og tilbyr en interaktiv læringsopplevelse som simulerer sanntidsengasjement. Med svært positive tilbakemeldinger fra studenter ved NTNU, viser vår forskning vei for fremtidens onlineundervisning. Bli med oss for å se hvordan vi kan transformere STEM-utdanningen og gjøre matematikklæring mer tilgjengelig og engasjerende for alle.
I denne sesjonen presenterer vi hvordan vi gjennomfører First Lego League (FLL)-praksis for våre lærerstudenter på NLA Høgskolen. FLL er verdens største kunnskaps- og teknologi-konkurranse for barn i alderen 10–16 år. Hver høst slippes en ny samfunnsutfordring som elevene skal jobbe med i åtte uker. I løpet av disse åtte ukene får våre lærerstudenter en smakebit på hva det vil si å være FLL-lærer. Vi har analysert studentevalueringer etter FLL-praksis, og presenterer våre funn i denne sesjonen.
Sesjon 6C – verkstad (rom R2)
Å lage nettkurs og gjøre vurderingsarbeid ved bruk av generativ AI – workshop og erfaringsdeling
Halvdan Haugsbakken, Høgskolen i Østfold
Marianne Hagelia, Høgskolen i Østfold
Ilka Nagel, Høgskolen i Østfold
Dette bidraget viser hvordan man kan designe nettkurs og utføre vurderingsarbeid i nettundervisning ved hjelp av generativ AI. Etter AI-teknologiens fremvekst i 2022, utforsker workshopen nye metoder for kursdesign og innholdsproduksjon. Eksempler fra Høgskolen i Østfold demonstrerer bruk av AI i to nettkurs om digitalisering og skoleutvikling, utviklet i 2023. Deltakerne vil lære om AI i læringsdesign og vurderingsarbeid gjennom praktiske øvelser.
Workshopen oppfordrer til aktiv deltakelse med eget teknisk utstyr for hands-on erfaring med AI.
Sesjon 6D – rundeborddiskusjon (rom R23)
«Miniprosjekter» oppmuntrer til forskningsbasert og innovativ undervisning
Birgit Krogstie, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Undervisning og læring vinner på at undervisere har lyst og mulighet til å prøve ut lovende tilnærminger og verktøy i praksis. Gjort på systematisk vis gir dette grunnlag for læring og forbedring såvel som deling av innsikt ut over den spesifikke undervisningskonteksten. En «nedenfra-og-opp»-ordning der undervisere kan søke om midler til miniprosjekter for å forbedre undervisning eller læringsmiljø har fungert godt for IT-utdanningen ved NTNU og Nord universitet.
I denne rundebordsdiskusjonen deler vi erfaringer med ordningen, som utgangspunkt for diskusjon om hvordan man kan lykkes med å engasjere undervisere i å få til «det lille ekstra» med undervisning og læring.
Sesjon 6E (rom R3)
En lære-å-lære-intervensjon for helseprofesjonsstudenter
Rannveig Grøm Sæle, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Oda Bjørnsdatter, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Torstein Låg, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Vi har utarbeidet et lære-å-lære-element for førsteårsstudenter. Intervensjonen er utformet etter KBCP-rammeverket, som innebærer at man i tillegg til å gi studentene kunnskap (knowledge) om effektive læringsteknikker, også legger til rette for at de skal bli overbevist om at disse teknikkene faktisk fungerer for dem (belief), forplikte seg til å bruke læringsteknikkene (commitment) og legge gode planer for hvordan de skal bruke dem (planning).
Vi vil presentere resultater og erfaringer, samt invitere til refleksjon om hvordan vi best kan lære studentene å lære og hvem sitt ansvar det er at de har gode studieferdigheter.
Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Iris Borch, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Bruk av stoler i sirkel – hva kan vi lære av gruppeterapeutene?
Hanne Charlotte Helgesen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Tradisjonelt er det gruppeterapeutene som benytter stoler i sirkel som verktøy i sitt arbeid. I dette bidraget deler jeg erfaringer med å bruke stoler i sirkel, uten bord, for å legge til rette for åpenhet, deltakelse og fellesskapsfølelse mellom team-medlemmer i en læringssituasjon. Å møblere rommet på denne måten bidrar til at alle i sirkelen ser hverandre og at oppmerksomheten rettes mot det som foregår i sirkelen her og nå. I et arbeidsteam er man ikke terapeutiske agenter for hverandre, men adferd som skaper psykologisk trygghet har stor betydning for teamet. I bidraget vil jeg komme nærmere inn på dette.
1: Hva skal til for at studenter opplever praktiske prosjekter som arbeidslivsrelevante?
Lene Østby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kjersti Kleveland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Vi ønsker å dele erfaringer fra implementering av casebaserte praktiske gruppeprosjekter i to identitetsemner for ingeniørstudenter ved NTNU. Medstudentvurdering står sentralt i prosjektene. Målet med prosjektene er å gi studentene relevant kompetanse for fremtidig arbeidsliv, og å skape identitet og tilhørighet til studieprogrammene.
Studentenes tilbakemeldinger var svært positive. Hele 90 % oppfattet caseprosjektene som relevante for fremtidig arbeidsliv, og prosjektene bidro i stor grad til både motivasjon og læring. Med prosjektet og våre erfaringer som utgangspunkt, ønsker vi en diskusjon rundt hva som skal til for at studentene opplever praktiske prosjekter som arbeidslivsrelevante.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Ina Merete Stuen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Iselin Grav Aakre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
2: Hva synes studentene? Et nytt spørreskjema som metode for studentevalueringer
Melanie Magin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Studentevalueringer er et viktig verktøy for å sikre utdanningskvaliteten. For å få tilbakemelding fra alle studentene på emnet er spørreundersøkelser den mest vanlige metoden. Imidlertid er utviklingen av et egnet spørreskjema en utfordrende oppgave, spesielt for undervisere som mangler metodisk kunnskap om det.
Vi har utviklet et nytt, omfattende spørreskjema som tar hensyn til de metodiske standardene for spørreundersøkelser innen samfunnsvitenskapene. Spørreskjemaet vårt er et fleksibelt verktøy som gjør det mulig for alle undervisere å gjennomføre kvalitetsfulle spørreundersøkelser, uavhengig av forkunnskaper i kvantitativ anale analyser. Hver underviser kan velge ut relevante spørsmål, utelate irrelevante, og legge til nye om ønskelig.
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Andreas Goldberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Stefan Geiss, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sesjon 7B – verkstad (rom D1-185)
Fleksibel utdanning = nettbasert utdanning … eller? (Pecha Kucha-rundebordsdiskusjon med en vri)
Marianne Hagelia, Høgskolen i Østfold
Mary Ann Jermstad, Nord universitet
Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge
Fleksibilitet i utdanning kan bety en rekke ting. Vi snakker ofte om at det er mulig med fleksibilitet og valgfrihet i dimensjoner som tid, sted, innhold, progresjon, formalitet, vurdering, grad av samhandling og omfang. Likevel viser undersøkelser at vi i praksis begrenser oss til å utvikle nettbaserte studier, ofte med samlinger i sanntid, og mulighet for halv progresjon. Spørsmål i denne sesjonen er:
Hva betyr fleksibilitet for den voksne studenten
Hvorfor trenger vi flere MOOC-er
Hvor mye fleksibilitet i utdanning trenger vi?
Må fleksibel utdanning bety nettbasert utdanning?
Hvor vil vi med fleksibel utdanning, og hvordan skal vi komme dit?
Med en blanding av Pecha Kucha-presentasjoner og gruppediskusjoner vil vi avdekke ambisjoner og muligheter, hemmere og fremmere for å lykkes med fleksibilitet i utdanning.
Andre bidragsytarar: Halvdan Haugsbakken og Magnus Nohr, Høgskolen i Østfold
Hvordan støtte tverrfaglig, praksisbasert og utfordringsdrevet læring?
Sunniva Engh, Universitetet i Oslo
Ester Fremstad, Universitetet i Oslo
Interessert i hvordan studenter kan lære av tverrfaglig, praksisbasert, utfordringsdrevet arbeid? Bli med på denne deltakeraktive rundebordsamtalen der vi sammen utforsker muligheter og betingelser for slik læring, med utgangspunkt i erfaringer fra et treårig tverrfaglig utviklingsprosjekt ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie og Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo.
Sesjon 7D – verkstad (rom R22)
Hvordan kan bruk av infografikk hjelpe studentene med analysearbeid i forskningsarbeidet sitt?
Oddlaug Marie Lindgaard, Nord universitet
Line Kolås, Nord unviersitet
Ninni Anita Rotmo Olsen, Nord universitet
Studenter i høyere utdanning lærer å utvikle ny kunnskap gjennom studentforskningsprosjekter som bachelor- og masteroppgaver. De lærer å bruke forskningsmetoder i løpet av prosjektene sine, og i en verden i stadig endring, kan bruk av visualiseringer som infografikk være verdifullt. Infografikk er datavisualiseringer som formidler et budskap ved å presentere kompleks informasjon raskt og tydelig. Basert på vår tidligere undervisningserfaring, er studenter dyktige til å samle inn data, men har vanskeligheter med analyseprosessen i forskningsprosjektene sine.
I denne sesjonen vil du få presentert undervisningsopplegget vi har utviklet, hvor infografikk blir brukt som en undervisnings- og læringsmetode.
Sesjon 7E – verkstad (rom R2)
Utforsk SALSA – en metodikk for undervisningsdesign
Kari Anne Flem Røren, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Torbjørn S. Jacobsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ole K. Solbjørg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
I dette interaktive SALSA-arbeidsverkstedet blir du kjent med en visuell metodikk for emnedesign. Gjennom praktisk bruk av SALSA-brett og aktivitetskort, får du utforske metodikken og hvordan den kan bidra til utvikling av egen undervisningspraksis. Du får tilgang til ressurser som gir mulighet for å arbeide videre med metodikken etter gjennomført arbeidsverksted. Det legges opp til aktiv deltagelse og refleksjon i både grupper og plenum.
Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Tonje Mogstad Høivik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
