Posterpresentasjonar
Posterar på Læringsfestivalen
Posterar på Læringsfestivalen
Du kan sjå posterane når du vil i løpet av dei to dagane konferansen går føre seg.
Under opninga vert posterane presenterte i ein posterpitch, og etterpå, frå 11.15 til 12.00, er det postervandring og forfattarane vil vere til stades for å snakke om innhaldet.
Under kan du lese meir om dei ulike posterane.
Posterpresentasjonar
Posterpresentasjonar
AmmE-Læring: Nettkurs i ammeveiledning for studenter og helsepersonell
Ann-Magrit Lona, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Helsedirektoratet, Trondheim kommune
Selv om nesten alle mødre i Norge begynner å amme, er det mange som ikke ammer i tråd med helsefaglige råd. Ofte slutter mødre å amme på grunn av problemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.
Vi utviklet derfor et kunnskapsbasert nettkurs i ammeveiledning rettet mot jordmor- og helsesykepleierstudenter, som inkluderer ulike metoder for å aktivisere og engasjere studentene.
Nettkurset er utviklet av et tverrfaglig team bestående av helsepersonell, universitetslektorer, pedagoger og tekniske eksperter, i samarbeid med studenter.
Det blir benyttet omvendt undervisning, der studentene forventes å forberede seg til en klasseromsøkt med problembasert diskusjon ved å gjennomføre nettkurset på forhånd. Undervisere som gjennomfører klasseromsøktene, rapporterer at kompetansenivået til elevene er høyere nå, sammenlignet med da de ble oppfordret til å lese en bok på forhånd.
Over 5000 studenter og helsepersonell har registrert seg på kurset. Evalueringene viser at studentene er svært fornøyde og rapporterer om godt læringsutbytte.
Medforfattarar:
Ole Kristen Solbjørg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Anne Bærug, Helsedirektoratet
Bjørg Aglen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ingvild Aune, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kari Blindheim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Berit Misund Dahl, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Blogging som studentaktiv læringsform på deltid sykepleie
Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole
Hanne Løken, VID vitenskapelige høgskole
Jorunn Hov, VID vitenskapelige høgskole
Med utgangspunkt undervisningen på deltidsstudiet i bachelor i sykepleie vil vi undersøke blogging som studentaktiv læringsform. Tema er «Sykepleiens historie» og studentene har fått i oppgave å skrive en bloggpost hvor de ser hjemstedets eller egen mer hverdagslige historie i lys av generelle trekk fra sykepleiens historie. For å utforske undervisningsopplegget til deltidsstudentene vil vi gjennomføre en kvalitativ casestudie med en underviser og en klasse. Gjennom bloggingen produserer studentene digitalt innhold og det er disse studentproduktene som vil bli gjenstand for analyse. I tillegg vil vi gjennomføre gruppeintervjuer for å få innblikk i studentenes opplevelse av denne formen for studentaktivitet.
Bruk av spill og simuleringer for bedre læring
Frode Drevland
Erfaringer med bruk av spill og simuleringer for bedre læring i et tredje årkursfag i sivilingeniørstudiet.
Digital og fysisk tverrprofesjonell læring på tvers av campus. På tvers av fjord og fjell
Randi Stokke, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Prosjektet På tvers av fjord og fjell har utviklet og implementert innovative læringsdesign med fokus på simulering til bruk på tvers av campus og ved ulike helsefagutdanninger. Læringsverktøyene skal stimulere til studentaktiv og tverrprofesjonell læring, samt bidra til tverrcampussamarbeid. Læringsdesignet følger en digital pasienthistorie der studentene arbeider tverrprofesjonelt med fysiske og digitale læringsressurser og ulike former for simulering. Temaet er traumemottak av barn. Prosjektet er prøvd ut ved campus Gjøvik, Trondheim og Ålesund og har involvert master i spesialsykepleie studieretning anestesi-, intensiv-, barne- og operasjonssykepleie, bachelor i radiografi og paramedisin.
Medforfattarar:
Lars Aune Svarthaug, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Anne Sofie Dammerud, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Bjarne Kjartan Thaule, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Katarina Aas, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Marit Stuedahl, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kjersti Natvig Antonsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Elise Kvalsund Bårdsgjerde, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Inger Hilde Hagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Vigdis Kvitland Schnell Husby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Guro Sørhagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Benthe Toft, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kathrin Ansok, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Tore Karlsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Elektronisk studentvurdering i praksisstudier (ESV), styrker kvalitet og samarbeid?
Siv Sønsteby Nordhagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Hva og hvorfor ESV? ESV er et elektronisk vurderingsverktøy for praksisstudier som er relevant, forståelig, kriteriebasert og transparent. ESV stimulerer til læring og god informasjonsflyt mellom student, praksisveileder og kontaktlærer.
Sikrer at vurdering av student gjøres i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Høyere grad av samstemthet i vurdering. Styrker samarbeidet på tross av geografisk avstand. Implementert i Sykehuset Innlandet, pilotert i Trondheim, Ålesund og Gjøvik kommune. Eies av HINN og NTNU i Gjøvik. Driftes av Kodemakeriet Solbakken
Erfaringer fra utviklingen av undervisningsmetoder for studentaktiv og fleksibel stedsuavhengig læring på et heldigitalt årstudium
Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole
Studien utforsker utviklingen og gjennomføringen av undervisningen på et heldigitalt årstudium i verdibasert ledelse og administrasjon. Med en sosiokulturell tilnærming anses interaksjon og dialog for å ha avgjørende betydning for læringsutbytte (Vygotsky, 1978). Utfordringer etter første gjennomføring var manglende klassefølelse, dårlig oppmøte og høy terskel for å delta i plenum. Nettstudier oppleves mindre forpliktende, og studentene har lavere forventninger til egen deltagelse og interaksjon. Vi introduserte «icebreakers» og prinsipper fra dialogisk undervisning for å møte disse dilemmaene. Foreløpig problemstilling: «Hvordan opplever studentene undervisningen på et heldigitalt emne når det tilrettelegges for deltagelse gjennom sosial tilhørighet (icebreakers) og dialogisk undervisning?»
Medforfattarar:
Tobias Tungland, VID vitenskapelige høgskole
Mari Digernes, VID vitenskapelige høgskole
Formativ vurdering i universitetsfysikk med «students as partners»
Knut Bjørkli Rolstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Formativ vurdering kan gi studentene bedre innsikt i egen læring, og samtidig hjelpe faglærere til å videreutvikle egen undervisning. Formativ vurdering kan være ressurskrevende å gjennomføre i emner med mange studenter, men i dette bidraget presenteres metodikk som gjør formativ vurdering gjennomførbart også i store emner.
How do teachers teach AI in higher education?
Fredrik Mørk Røkenes, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
The purpose of the project is to explore NTNU faculty's beliefs, knowledge, experiences, and practices of using artificial intelligence (AI) for teaching and learning in a higher education context. The aim is to develop knowledge about how artificial intelligence impacts teaching and learning in higher education. The research question explored is: How does artificial intelligence affect faculty's teaching practices in higher education? The population investigated in the study are faculty involved in teaching, learning, assessment, and supervision activities at the Department of Computer Science and the Department of Teacher Education.
Medforfattarar:
Casandra Grundstrom, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Karina Rose Mahan, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Hva nå? Hvordan kan inspirasjonen og ideene bli til handling?
Oddlaug M. Lindgaard, Nord universitet
Randi Etnan, Nord universitet
Bjørg R. Ramskjell, Nord universitet
Du er på konferanse, du har blitt inspirert, men hva gjør du nå? Hva skjer med de gode ideene og intensjonene du har fått gjennom inspirerende innlegg og samtaler? Får du gjort noe i praksis når du kommer tilbake til hverdagen?
Denne posteren er en inspirasjon- og introduksjon til den siste sesjonen på årets Læringsfestival. Vi ønsker at du i løpet av Læringsfestivalen skal bli bevisst på hva du tar med deg videre, til å stoppe opp, tenke, og lage noen aksjoner for deg selv. Kanskje kan det bidra til at ord og intensjoner blir til faktiske handlinger? I siste plenumssesjonen får du muligheten til å «binde deg til masta» ved å skrive konkrete aksjoner som vi vil følge deg opp på. Hvis du vil. Vi ønsker at input fra deltakere på Læringsfestivalen skal bidra til forskning på hva som skal til for at inspirasjon skal bli til handling.
Hvordan kan praksisoppfølging bidra til økt motivasjon blant sykepleierstudenter til å vurdere primærhelsetjenesten som arbeidsplass
Wenche Bergseth Bogsti, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Therese Antonsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
For å utforske sammenhengen mellom innførte vi en ny modell for veiledning og så på hvordan dette kan øke sykepleierstudenters interesse for å jobbe i primærhelsetjenesten. Våre funn avdekket at arbeidsmiljøet og sykepleierveilederen er avgjørende for studentens læring og avgjørende for oppfatning av primærhelsetjenesten som arbeidssted etter endt utdanning. På spørsmål om hvor de planla å jobbe etter endt utdanning var det svært få sykepleierstudenter som så for seg å jobbe i primærhelsetjenesten.
Medforfattarar:
Sølvi Karin Romarheim Akslen, Ålesund kommune
Beate André, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Institusjonelle barrierer for utvikling og drift av nettstudier i økonomiske og administrative fag
Jørund Greibrokk, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Line Mathisen, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Siri Ulfsdatter Søreng, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
(Skildring kjem.)
Kan kun fysisk undervisning til førsteårsstudenter være et kinderegg med bedre karakterer, økt oppmøte og bedre trivsel og psykisk studenthelse som resultat?
Øystein Klakegg, Høgskolen i Molde
Studenter sliter med opplevelse av ensomhet og en tredel av studentene oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse, særlig depressive episoder. Førsteårsstudentene sliter mest. Digital undervisning har økt markant fra før koronatiden. Det samme har opplevelsen av ensomhet og psykiske lidelser blant studenter.
I ett førstesemesteremne i bachelorstudiet i marin logistikk og økonomi ved høgskolen i Molde ble undervisningen kun gitt fysisk. Dette hovedsakelig for å få flere studenter til campus og klasserom.
Det ble det sett på om oppmøtegrad i forelesningene og også resultater fra videregående skole hadde innvirkning på karakterer gitt til eksamen i emnet. Det ble også sett på hvordan alder på studentene påvirket karakterer og også hvordan overgangen fra videregående skole til høgskole ble opplevd i forhold til alder.
Resultatene viste at større oppmøtegrad gav signifikant bedre karakterer og at bedre karakterer fra videregående skole også var positivt korrelert med bedre karakterer i dette emnet. Videre så en at overgangen til høgskole for de studentene som kom rett fra videregående skole opplevdes større enn for eldre studenter. Studentene var fornøyde med emnet. Forelesninger ble ikke lagt ut digitalt – og studentene gav ikke utrykk for at de savnet dette.
La kvar student velje sitt eige tempo: meistringslæring i intro programmering
Gabrielle Hansen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Guttorm Sindre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Meistringslæring går ut på å dele eit emne opp i mange små modular, som kvar for seg skal vere overkomelege. Studenten må så vise meistring av modul nummer 1 før hen går vidare til modul nummer 2, og så vidare. Hausten 2023 blei eit emne med slikt design køyrt i intro programmering for studentar på lektorutdanning i realfag ved NTNU. Opplegget gjorde det mogeleg for kvar student å velje sitt eige tempo og ambisjonsnivå i ein meistringsstige som inneheldt ein serie med testar i parallell med eit individuelt prosjekt. Testane hadde høg transparens, med treningstestar som matcha dei teljande testane.
Læringsdesign – en garantist for samstemt undervisning?
Sigrun Norhagen, NLA høgskolen
Posteren introduserer en nyskapende norsk versjon av den internasjonalt anerkjente læringsdesign-modellen Carpe Diem, utviklet av Gilly Salmon. Rammeverket tar deltagerne gjennom en strukturert og systematisk prosess for å (re)designe emner. Den nyutviklede, norske varianten representerer en sammenstilling av Salmons rammeverk, i tillegg til ideer hentet fra ABC learning design (UCL) og CAIeRo learning design (University of Northampton) og Dee Finks «Significant Learning», skreddersydd for å imøtekomme de spesifikke behovene i norsk utdanning. Designfokuset i prosessen handler om til å lage «læringsstier» og læringsaktiviteter som fremmer arbeidet med læringsstoffet på en aktiv måte for studentene. Å skape en god sammenheng mellom undervisning, vurdering og læringsmål er et viktig prinsipp og gjennom de ulike fasene i designprosessen blir dette tydeliggjort og visualisert.
Mikropraksis for nettstudenter – et verktøy for økt arbeidsrelevans
Ella Marie Heyerdahl, Oslo Nye Høyskole
Evelina Svensson, Oslo Nye Høyskole
Vi vil presentere en modell for mikropraksis utviklet i prosjektet «Arbeidsrelevans i fleksible studier – utforsking av mikropraksis for nettstudenter i ernæring». Nettstudenter gjennomfører 3–4 dagers mikropraksis i barnehage eller SFO i emnet «Kosthold og ernæring for barn». Gjennom kortvarig praksis får studenten en reell case som gir utgangspunkt for aktiviteter og vurdering i emnet. Digital veiledning og to obligatoriske webinarer støtter studentene. De kartlegger mat og måltider, vurderer mot faglitteratur, gjennomfører aktiviteter med barn, og leverer et studentbidrag i form av presentasjon og oppskriftshefte til praksisstedet. Evaluering viser at både studenter og praksisstedene er fornøyde , og studentene får økt læringsutbytte
Medforfattarar:
Steinunn Bachmann Josteinsdottir, Oslo Nye Høyskole
Ulrike Liisberg, Oslo Nye Høyskole
Elin Transeth, Oslo Nye Høyskole
Pasientsikkerhet i VR-erfaringer fra bachelorstudenter i sykepleie
Monica Nilsen Mørch, Høgskulen på Vestlandet
Marie Constance Fammestad, Høgskulen på Vestlandet
Simulering er en ressurskrevende metode og vi ønsker å undersøke om simulering i VR kan være ressurssparende, men samtidig gi like godt læringsutbytte for studenter i bachelor i sykepleie. Vi har utviklet en VR-applikasjon hvor studentene går inn i et virtuelt «Room of horrors» for å identifisere feil, mangler og risikofaktorer knyttet til pasientsikkerhet.
Studentene gjennomførte simulering i VR høsten 2023 og svarte like etter på spørreskjema med åpne spørsmål relatert til læringsutbyttet. Vi rekrutterte studenter til fire fokusgruppeintervju. Studentenes erfaringer med å bruke en VR-applikasjon i undervisning om pasientsikkerhet vil bli presentert i poster på konferansen.
Medforfattarar:
Liv Irene Ruud, Høgskulen på Vestlandet
Alisa Rysaeva, Høgskulen på Vestlandet
Marit Hegg Reime, Høgskulen på Vestlandet
Anne Kristin Snibsøer, Høgskulen på Vestlandet
Project supervision: investigating the relationship among Master Students, PhD Candidates and Professors
Hanna Knuutila, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Supervision and guidance of master students stands out as a central responsibility for academics. Supervision is not something only professors do, as it is also common to involve PhD candidates, postdocs, and researchers. However, limited training is often provided for the PhD candidates, Postdocs and researchers. Simultaneously, master students should get the needed guidance to enhance their research abilities. This study aims to assess the perspectives of supervisors (professors, PhD candidates, postdocs, researchers) and graduate students regarding the quality of the supervision and their expectations about learning outcomes and to identify any discrepancies in the perceived responsibilities.
Simulating Global Cooperation: Enhancing Student Understanding of Climate Changing Challenges through a Mock Negotiation
Andressa Nakao, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
The global community faces the urgent challenge of climate change, as the United Nations Climate Change Commission leading international efforts. In 2023, students from TKP4535 in the Gas Purification Module engaged in a mock negotiation within the Commission, representing diverse nations. The simulation explored crucial aspects of the climate change agenda: financial aid for developing nations, emission reduction goals, technology transfer, and adaptation measures. This hands-on exercise aimed to enhance critical thinking, negotiation skills, and awareness of varied perspectives in addressing climate change's complex repercussions.
Medforfattar:
Hanna Knuutila, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sosial innovasjon styrker inkludering i høyere utdanning
Anita Blakstad Bjørnerås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Posteren presenterer en «sjekkliste for inkluderende undervisning» som inneholder seks punkter som kan følges for å sikre at undervisningen er tilgjengelig for flest mulig. Sjekklisten er ett av mange tiltak som ble utviklet og iverksatt av studenter med funksjonsnedsettelser i samarbeid med forskere og ansatte ved NTNU for å styrke inkludering og deltakelse i høyere utdanning.
Medforfattarar:
Ann-Elén Leithaug, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sissel Horghagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Aud Elisabeth Witsø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lisbeth Kvam, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Daniel Myhr, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Svømme- og livredningsappen Water competence – fra ide til internasjonalt læringsverktøy
Egil Galaaen Gjølme
Appen og nettsiden Water Competence er en kunnskapsbank med over 400 opplæringsfilmer for inne- og utendørs opplæring. Ved bruk av video blir opplæringen blir mer motiverende og effektiv når barn og unge kan se øvelsene før undervisningen. Appen og nettsiden tar sikte på å tilby alle ressurser for at unge skal lære seg svømming og livredning ute og inne.
Tar avgjørelser om tilrettelegging på svakt grunnlag
Tone Ristad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Posterpresentasjonen «Tar avgjørelser på et svakt grunnlag». Posterpresentasjonen baserer seg på forskningsartikkelen: «A multi-stakeholder perspective on inclusion in higher education: Ruling on fragile ground. Posteren tar for seg hva som skjer når personer i posisjon til å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning tar stilling til om de skal gjøre tiltak som å tilgjengeliggjøre med universell utforming, tildele hjelpemidler eller tilpasse undervisningen.
Medforfattarar:
Jørn Østvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sissel Horghagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lisbeth Kvam, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Aud Elisabeth Witsø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
«The spiral of inquiry» – et praktisk verktøy for systematisk, langsiktig utvikling av studieprogram
Melanie Magin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Utviklingen av studieprogram er en kontinuerlig, langsiktig oppgave som er sentral for å sikre utdanningskvaliteten. Bidraget presenterer et praktisk verktøy som kan hjelpe til med å utvikle studieprogrammer systematisk og reflektert: «The spiral of inquiry» består av seks faser: Skanning, finne et startpunkt, ny faglig læring, handling og kontroll. Utviklingsprosessen kan begynne ved hvilken som helst av disse fasene, og de trenger ikke nødvendigvis å følges lineært. Spiralen understreker at det er fornuftig å gradvis fokusere på ulike områder for å utvikle et studieprogram på lang sikt og at den systematiske utviklingen av studieprogram er en oppnåelig oppgave.
ThiGro® – digitale brettspill for studentgrupper, med reflekterende team som spillmetodikk
Sonja Susnic, Oslomet – storbyuniversitetet
ThiGro® er en spillplattform med spill for ulike studentgrupper, som de kan spille i forbindelse med overganger og utfordringer de står ovenfor i livet. Spillene i ThiGro® spilles i grupper på 4–6 studenter. Spillene er forskningsbasert og laget via bruk av fokusgrupper fra de ulike målgruppene.
Til nå har vi utviklet tre spill for studenter:
- ny student
- student ut i prakis
- student over i arbeidslivet.
Spillene spilles med reflekterende teammetodikk, slik at spillerne deler erfaringer, ideer og refleksjoner med hverandre. Forskningen spillportalen har utspring fra er min masteroppgave «Overgangen fra elev til student, sett med studenter i høyere utdanning sine øyne» (Susnic, S. 2019).
Denne posteren fell bort grunna streik.
Utenlandspraksis en etisk utfordring? Bachelor, sykepleiestudenters erfaringer fra et afrikansk land
Tove Kristin Greaker, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Posteren tar utgangspunkt i den vitenskapelige artikkelen: «Ethical challenges and reflection. Norwegian bachelor students’ experiences during clinical placement in Sub-Saharan Africa”.
Presentasjonen viser en kort oppsummering av norske bachelorstudenter i sykepleie sine erfaringer med klinisk utenlandspraksis i et land i Sub-Sahara Afrika. Hovedfokus rettes inn mot etiske verdier og dilemma, samt muligheter for håndtering av disse.
Medforfattarar:
Ingvild Aune, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Solveig Kirsti Grudt, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Utvikling av 360-graders presentasjon som formativ og summativ vurdering i videreutdanning i naturfag
Jardar Cyvin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Denne posteren presenterer prosessen med å lage en 360-graders virtuell virkelighetspresentasjon (VR) som sluttvurdering i et videreutdanningsemne for lærere i naturfag (8.–13. trinn). Vi vil også vise noen utfordringer vi som lærere erfarte fra arbeidet høsten 2023, der studentene jobbet med en mappevurdering der de lærte biologisk og geologisk fagkunnskap, naturfagdidaktikk og noe om å bruke VR-teknologi (ta 360-graders bilder og lage presentasjoner med programmet Thinglink). Til slutt vil vi presentere viktige funn fra en analyse av studentenes egne erfaringer med en slik mappe og vurderingsform. Det siste basert på tilbakemeldinger fra studentene, både kvalitativt, og basert på spørreskjema.
Medforfattar:
John Magne Grindeland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Anne Grete Heimsjø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
VR for etisk refleksjon på sykepleie deltid
Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole
Hanne Løken, VID vitenskapelige høgskole
Jorunn Hov, VID vitenskapelige høgskole
Gjennom casestudie med to undervisere og to klasser på deltidsstudiet i bachelor i sykepleie utforsker vi undervisning med VR-briller. I samarbeid med et sykehjem i Bærum har vi utviklet og spilt inn 360-video til tema «Etikk og etisk refleksjon» med tilhørende undervisningsopplegg til bruk i det første emne deltidsstudentene møter. Vi ønsker å støtte etikkundervisningen gjennom å gi studentene autentiske opplevelser av situasjoner med etiske dilemmaer fra hverdagen på sykehjem. I VR får studentene en aktiv rolle og opplevelse av tilstedeværelse som kan gjøre det lettere å forstå kompleksiteten dilemmaene og støtte samarbeidslæring og kommunikasjon mellom studentene, og med underviser.