Kvalitet i utdanningene ved Fakultet for naturvitenskap

Kvalitet i utdanningene ved Fakultet for naturvitenskap

To studenter, en skriver på en skjerm. Foto

NTNUs mål om å utdanne kandidater som skaper kunnskap for en bedre verden, forutsetter utdanninger på et høyt kvalitetsnivå. Rollene, mandatene, oppgavene og rutinene som utgjør NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er beskrevet i dybden på temasiden Utdanningskvalitet ved NTNU. Hensikten med det felles kvalitetssystemet er å sikre systematisk evaluering og utvikling av alle studietilbud ved NTNU i henhold til gjeldende lovverk og forskrift. 

NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er, av design, veldig generelt siden det gjelder alle studietilbudene ved NTNU. Som følge lager fakultetene sine egne utfyllende ordninger og rutiner ut fra sine spesifikke behov. Fanene nedenfor presenterer NVs rutiner og ressurser for kvalitetsarbeid som understøtter NTNUs samlede Kvalitetssystem

Studieplanprosessen og kvalitetsmelding

Studieplanprosessen og kvalitetsmelding

Strategiske føringer i studieplanprosessen

I henhold til strategien og NVs handlingsplan skal alle program definere et læringsmål som definerer hvordan programmets kandidater bidrar til bærekraftig utvikling. Bærekraftselementer skal også integreres i alle emner der dette er relevant, og det bør tilstrebes at dette gjøres systematisk og helhetlig for å gi våre fremtidige kandidater en god integrert bærekraftskompetanse. Det er også ønskelig at våre kandidater får riktig digital kompetanse, kjennskap til metoder og verktøy relevant for sitt fagområde, dette bør i større grad integreres i emnene som gis til våre studieprogram. Videre har NV fakultetet et ønske om økt andel studentaktive læringsmetoder og styrket arbeidslivsrelevans i våre studier i tråd med føringer fra Fremtidens Teknologistudier (FTS). 

Dato                  Oppgave

01.09                  Registrere timeplandata i TP – Grunnlagsdata for våremner

01.09                  Frist for publisering av emnerrapporter for vårens emner i KASPER

15.11                   Registrere vesentlige endringer i EpN

01.12                   Ferdigstille revisjon emner i EpN

15.02                  Frist for publisering av emnerrapporter for høstens emner i KASPER 

01.03                  Registrere timeplandata i TP - Grunnlagsdata for høstemner

 

Dato                Oppgave

15.09               Frist for navneendring på studieprogram

01.12                Ferdigstille revisjon studieplan i KASPER

01.12                Frist for endring av opptakskrav for 2.årig norsk/nordisk masterprogram

15.01                Trinn 1. Forvarsel til fakultetet om endringer i studieprogramporteføljen for øvrige studieprogram

01.05                Trinn 2. Komplette søknader for opprettelse/nedleggelse av øvrige studieprogram

Internasjonale samarbeidsprogram

 

15.09               Frist for navneendring på studieprogram

01.09               Frist for endring av opptakskrav til studieprogram for internasjonale 2 årige masterprogram

15.10                Trinn 1. Forvarsel til fakultetet om endringer i studieprogramporteføljen for internasjonale samarbeidsprogram

01.12                Trinn 2. Komplette søknader for opprettelse/nedleggelse av internasjonale samarbeidsprogram

01.12                Ferdigstille revisjon studieplan i KASPER

Studieprogram i FUx portefølje

 

15.09               Frist for navneendring på studieprogram

01.10                Trinn 1. Forvarsel til fakultetet om endringer i studieprogramporteføljen for internasjonale samarbeidsprogram i FUx porteføljen

01.11                Trinn 2. Komplette søknader for opprettelse/nedleggelse av internasjonale samarbeidsprogram i FUx porteføljen

15.11                Trinn 1. Forhåndsvarsel til fakultetet om endringer i studieprogramporteføljen for FUx     

01.04               Trinn 2. Komplette søknader for opprettelse/nedleggelse av studieprogram i FUx porteføljen

01.12                Ferdigstille revisjon studieplan i KASPER

01.12                Frist for endring av opptakskrav for 2.årig norsk/nordisk masterprogram

Dato                Oppgave

01.12                Innmelding av adgangsbegrensede emner til fakultetet i ePhorte

 

For oppgaver knyttet til utviikling av studieporteføljen, se studieplanprosessen for studieprogramleder

 

For både 2-årige og 5-årige program

K-emne ordningen

Alle studieprogram innenfor FUS-området som skal gi tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse må ha K-emner. 5-årige masterprogram må ha ett K-emne i 7. semester og ett K-emne i 9. semester, mens 2-årige program må ha ett K-emne i 3. semester. K-emneordningen er under revisjon som følge av innspill fra FTS og Torvatn 2, men revisjonen vil ikke komme tidsnok til å gjelde for studieplanarbeidet høsten 2024. Dette arbeidet må derfor følge eksisterende retningslinjer for K-emnene.


EiT

Alle masterprogram i FUS-porteføljen, både 2-årige og 5-årige, skal ha NTNU sitt fellesemne EiT i henholdsvis 2. eller 8. semester. FUS har bestemt at studieprogrammene på teknologisiden normalt skal ha langsgående EiT-landsbyer.
Master-oppgaver: Basert på arbeidet i Torvatn 2 ønsker FUS å understreke at masteroppgavene for programmer innenfor FUS-området skal være et «selvstendig, vitenskapelig forsknings- eller utviklingsarbeid».


Fordypningsordningen

Basert på arbeidet i Torvatn 2 har FUS laget nye retningslinjer for fordypningsordningen. Ordningen dekker nå 22,5sp i semesteret før masteroppgaven (9. semester for de 5-årige programmene og 3. semester for de 2-årige programmene). De nye retningslinjene innebærer at fakultetene gis noe større frihet til å utforme innholdet i de 22,5 studiepoengene men legger også ansvaret på studieprogrammene til å forklare hvordan deres opplegg tilfredsstiller intensjonen i de nye retningslinjene. 

Fordypningsordningen er på 22,5 studiepoeng og gis i 9. semester i 5-årige program og 3. semester i 2-årige program. Fordypningsordningene har følgende innhold:

  1. En del SKAL være et selvstendig, veiledet arbeid på minimum 7,5sp som skal være en forberedelse til masteroppgaven
  2. En del SKAL gi studenten relevant metodeopplæring som skal gi studenten evne til å gjennomføre masteroppgaven som et vitenskapelig arbeid, men dette kan i stedet flyttes tidligere i programmet hvis det er ønskelig.
  3. Det er åpning for å bytte tema fra prosjekt til masteroppgave
  4. De deler av fordypningsordningen som ikke tilhører de to delene beskrevet i 1 og 2 over, skal være emner eller emnemoduler som er relevante for studentens faglige hovedprofil/spesialisering.
  5. Studieprogrammet skal lage en evalueringsordning som gjør at studenten gis sluttvurdering i inkrementer av 7,5 studiepoeng av gangen, altså enten 3x7,5 studiepoeng, 7,5+15 studiepoeng eller 22,5 studiepoeng.
  6. Gjeldende retningslinjer forenkles og tilpasses disse fem punktene.

 

Kun for 2-årige program

IKT-emne FJERNES


De nye retningslinjene fra UHR for å kunne bruke tilleggsbetegnelsen sivilingeniør inneholde ikke lenger krav om IKT-emne. 2-årige masterprogram som i dag har TDT4127 Programmering og numerikk, er derfor fri til å bruke denne plassen i emneveggen til andre emner hvis de ønsker det.

 

Kun for 5-årig program

INTRO-emne

Som et resultat av arbeidet med FTS og Torvatn 1 har FUS bestemt at alle 5-årige program skal velge ett av emnene som tilbys i 1. semester til å være programmets INTRO-emne. Mange 5-årige programmer har et slikt emne i dag, og variasjonen er stor i hvordan det bygges opp og hva det inneholder. I første omgang ønsker FUS at det skal være opp til studieprogrammene hvordan de vil gjøre dette emnet og om de vil lage et nytt emne eller endre på et eksisterende emne. Kravet FUS stiller er at INTRO-emnetved siden av å gi et tradisjonelt faglig innhold skal inneholde aktiviteter som er egnet til å tilfredsstille følgende tre krav:

  • Aktiviteter som gir studenten en forståelse av hva det faglig sett innebærer å være sivilingeniør fra det aktuelle studieprogrammet
  • Aktiviteter som setter studenten i kontakt med relevante fagmiljø f.eks. gjennom alumnier og/eller relevante arbeidslivsaktører-
  • Aktiviteter som fremmer studentenes faglig-sosiale samvær og gjør dem trygge på å jobbe i team sammen med andre studenter fra studieprogrammet.

Ingeniørstige

Basert på emneveggen til de 5-årige sivilingeniør-programmene oppfordrer FUS til at alle de 5-årige programmene lager en ingeniørstige med ett anvendt ING-emne i hvert av de fire første semestrene. Hensikten er at studentene gjennom hele studiet skal møte anvendte emner slik at de ikke bare har store fellesemner med et generisk innhold. FUS har erfaring for at dette bidrar til å redusere frafall og tydeliggjøre det anvendte i studieprogrammene.


Ex.Phil-emne

Alle 5-årige studieprogram som faller inn under FUS-porteføljen skal ha NTNU’s Ex.Phil-emne
Områdeemne: Som et resultat av NTNU sine retningslinjer for fellesemner skal alle 5-årige studieprogram som faller inn under FUS-porteføljen ha et områdeemne. FUS har bestemt at Teknologiledelse (TIØ4252) skal være områdeemne for alle 5-årige studieprogram i FUS-porteføljen. MTIØT har tilstrekkelig med teknologiledelsesemner i sitt studieprogram og har i stedet Fysikk som områdeemne. MTDESIG har den teknologiledelsesvarianten som gjelder for AD-fakultetet (TIØ4253). Teknologiledelse skal normalt ligge i 3. studieår og studieprogrammene kan velge om de vil legge det i høst- og vår-semesteret.


Annet ING-emne

For å kunne bruke tilleggsbetegnelsen sivilingeniør må 5-årige program ha lagt inn et ANNET ING-emne i 8. semester. Denne plassen i emneveggen skal sørge for at programmet tilfredsstiller kravet til bredde i ingeniøremnene i de nasjonale teningslinjene. Basert på innspill fra Torvatn 2 vurderer FUS for tiden om retningslinjene for ANNET ING skal endres, men for studieplanarbeidet høsten 24 vil de eksisterende retningslinjene gjelde.

Arbeidslivserfaring

FUS har et krav til arbeidslivserfaring som innebærer at studenter ved 5-årige program med tilleggsbetegnelsen sivilingeniør må ha 12 uker godkjent arbeidslivserfaring, mens studenter ved 2-årige masterprogram må ha 6 uker med godkjent arbeidslivserfaring.

Data og tall

Data og tall

Indikatorer som fyllingsgrad, gjennomstrømmingsgrad og student tilfredshet brukes til flere kvalitetsprosesser på NV og NTNU, inkludert kvalitetsmeldinger og porteføljeutvikling. Kvantitative indikatorer gir oss et bilde av hvordan et studieprogram har utviklet seg over tid, og gjør det mulig å sammenligne NVs studieprogrammer med aktuelle konkurrenter ved andre universiteter. 

Følgende indikatorer med tilsvarende datakilder blir brukt av NV i sitt kvalitetsarbeid:

Gjennomstrømmingsgrad

  • Prosentandel av studenter som gjennomfører på samme studieprogram innen normert tid (to, tre eller fem år) pluss to ytterligere år. Det tas vektet gjennomsnitt av de tre siste startkullene med data.
  • Datakilde: DBH (Database for statistikk om høyre utdanning). DBH er oppdatert årlig i februar, og "normert tid" er definert som 30. september. Som følge av dette blir gjennomføringsdata fra 2024 ikke tilgjengelig før februar 2025.
  • Kvalitetsmelding: Studieprogram som ligger under 60% bes særlig presisere tiltak for å øke andel studenter som gjennomfører.

Antall førsteprioritetssøkere

  • Antall søkere per studieplass med studieprogrammet som førsteprioritet i Samordna Opptak. Antall førsteprioritetssøkere brukes til å måle attraktivitet til 3- og 5-årige studieprogrammer, i tillegg til fyllingsgrad.
  • Datakilde: FS. Alle tall er hentet ut etter 1. juli (frist for omprioritering av søknader).
  • Kvalitetsmelding: Programmer med færre enn 1,2 førstepriorietssøkere per studieplass bes presisere tiltak for å programmets attraktivitet.

Fyllingsgrad

  • Prosentandel av studieplasser som blir fylt opp. Det tas vektet gjennomsnitt av de tre siste studieårene. Fyllingsgrad brukes til å måle attraktivitet til 2-årige studieprogrammer, hvor antall førsteprioritetssøkere ikke er akutelt. 
  • Datakilde: Alle tall hentes ut fra FS etter 15. september (oppmeldingsfrist og frist for betaling av semesteravgift).
  • Kvalitetsmelding: Programmer med fyllingsgrad under 100% bes presisere tiltak for å øke programmets attraktivitet.

Poenggrense 

  • Brukes til å måle inntakskvalitet til både 3- og 5-årige studieprogrammer (poenggrense ved kvoten for førstegangsøkere) og 2-årige studieprogrammer (poenggrense for alle søkere med opptak).
  • Datakilde: 
  • Kvalitetsmelding: Fakultetet har definer 45 som nedre grense for 3- og 5-årige programmer. Programmer med lavere poenggrenser bes presisere tiltak for å øke inntakskvalitet.

Studenttilfredshet

  • Måles med svar på følgende spørsmål på Studiebarometer (SB): "Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på". Studenter angir grad av enighet på en femdelt skala som går fra «1 – Ikke enig» til «5 – Helt enig».
  • Datakilde: Alle tall hentes ut fra Studiebarometer. 
  • Kvalitetsmelding: Program bes presisere tiltak for læringsmiljøet å komme over 4 (skala 1-5) i samråd med deltagende institutt 

Samfunnsrelevans, andel i relevant jobb og andel i jobb etter seks måneder

  • Datakilde: svar fra siste Kandidatundersøkelsen (KU).

  • Kvalitetsmelding: Program som ligger under 90% bes presisere tiltak for å styrke samfunnsrelevansen.

Periodiske evalueringer

Periodiske evalueringer

I tråd med NTNUs system for arbeid med utdanningskvalitet skal alle program ha en periodisk evaluering (også omtalt som dybdeevaluering) minimum hvert femte år. Les mer om NTNUs kvalitetssystem for studieprogram her. På denne siden kan du gjøre deg kjent med føringer for arbeidet, sammen med gode eksempler og tidligere sluttrapporter fra studieprogram ved fakultetet. 

NV har periodisk evaluering av studieprogram satt opp i rulleringsplaner på fem år:

Føringer for arbeidet:

Det er leder av evalueringskomiteen som er ansvarlig for å gjennomføre evalueringen og normalt studieprogramleders ansvar å følge opp evalueringen. Evalueringen gjennomføres ihht. retningslinjer, metode valgt og mandatet.

Det skal utarbeides et mandat for arbeidet av studieprogramleder som skal godkjennes av dekan/prodekan for utdanning før arbeidet starter. 

Hva skal stå i mandatet? 

  • Sammensetning av evalueringspanel + leder
  • Valg av metode
  • Kvalitetsområder
  • Ressurser/budsjett

Mal på utforming av mandat - periodisk evaluering av studieprogram

Eksempler på mandat

2. Valg av metode

Nedenfor skisseres to likeverdige metoder for periodisk evaluering. Begge inneholder de tre etappene forberedelse, evaluering og handlingsplan. Forskjellen ligger i hvordan den andre etappen – evalueringen – organiseres. Dersom evalueringspanelet har begrunnede ønsker om alternativ metodikk, kan dette avtales med dekan.

3. Bakgrunninformasjon

Studiekonsulenten legger informasjon i Teams Programråd, som bakgrunn for arbeidet:

  • Rapport fra sist evaluering
  • Dokumentasjon reakkreditering
  • Sist kvalitetsmelding for programmet
  • Resultater studiebarometeret
  • Oversikt over antall studenter de siste 5 årene

4. Sluttrapport

Fakultetet forventer en sluttrapport senest 12 mnd etter oppstart av arbeidet som dokumenterer resultatene fra den periodiske evalueringen, og en handlingsplan for de neste 5 årene med konkrete tiltak med tidsplan og hvem som er ansvarlig. 

Mal på sluttrapport - periodisk evaluering av studieprogram

Det utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av resultater fra evalueringen. Oppfølgingsansvar ligger til studieprogramleder.

5. Honorering av arbeidet

Fakultetet dekker kostnader (reisekostnader, seminarutgifter o.l.) inntil 100 000.  

Mulige kostnader kan være: Tiden til involverte, reisekostnader, godtgjørelse til ekstern representasjon, evt. behov for å ansette ekstern prosjektleder, ressurser som trengs for å følge opp foreslåtte endringer og tiltak som resultat av evalueringen. 

Medlem av komite: 

 

Ekstern leder av komite  

NOK 35 000,-  

Eksterne medlemmer fra bedrift/institusjon eller annen utdanningsinstitusjon 

NOK 21 000,- 

Interne og evt. eksterne studentrepresentanter lønnes etter timeliste for medgått tid. Antall timer skal avtales i forkant av arbeidet* 

Den til enhver tid gjeldende satsen for student- og læringsassistenter (se tabellen her), pluss sosiale kostnader 

Utbetaling av honorarer og kompensasjon for direkte kostnader: K-sted, Prosjekt, Analyse 

 

*Studenter kan få betalt lønn for jobben, men vanligvis benyttes studenter som allerede sitter i studieprogramrådet. Hvis det skal betales lønn til studenter, må timetall være avtalt i forkant av arbeidet og det skal angis hvor mange timer de har jobbet (timeliste i Excel).  

Interne deltagere får ikke utbetalt honorar for jobben. 

For programevalueringene settes det av en ramme for hver evaluering NV budsjetter inntil 100 000 NOK per evalueringskomité. Kostnaden for honorering og løpende utgifter skal spesifiseres i mandatet mtp. budsjett. I tillegg til lønn til eksterne og studenter skal budsjettet dekke direkte kostnader forbundet med reise og møtevirksomhet, eller andre kostnader ifm. evalueringen.

Tidligere sluttrapporter for periodisk evaluering

Tidligere sluttrapporter for periodisk evaluering