44
Lære for livet
Når man utarbeider en individuell plan for overgangen til voksenlivet, må man
tenke helhet. Planen skal omfatte livet på arbeidsplassen, i en eventuell ny bo-
lig, på fritiden og i ferier. I tillegg vil målpersonens helsesituasjon være et sen-
tralt tema. I arbeidet bør man ta utgangspunkt i en visjon om hvordan livet til
den unge voksne skal være.
Overgangen til voksenlivet kan bety at målpersonens livsinnhold i større
grad blir lagt i hendene på det offentlige hjelpeapparatet. Det foreligger en fare
for at målpersonens liv tilpasses arbeidsplassens og boligens tradisjoner og ak-
tiviteter i alt for stor grad. For å motvirke en slik uheldig utvikling av voksen-
livet anbefales at ansvarsgruppen i samarbeid med personalet på boligen eller
arbeidsplassen lager en brukerrettet arbeids- eller styringsperm som retter seg
mot personene med det daglige ansvaret for målpersonen. Både arbeidsplas-
sen og boligen bør ha en slik perm. Formålet med denne permen er å sikre at
målpersonen får et godt og stimulerende liv gjennom å programfeste innholdet
på arbeidsplassen, i boligen, på fritiden og i ferier. Videre skal permen bidra til
å vedlikeholde og videreutvikle målpersonens etablerte ferdigheter. I permen
bør det understrekes hvor viktig det er at målpersonen ikke mister muligheten
til deltagelse på grunn av manglende ferdigheter. Boligen og arbeidsplassen
bør ha fokus på repetisjon og etablering av gode hverdagsrutiner. Permen bør
i tillegg inneholde planer for gode samarbeidsordninger mellom familien og
hjelpeapparatet. Den nye IP-en kan inkludere en plan for hvordan man kan
utarbeide en slik perm, hvem som bør bidra og når permen skal være ferdig.
Forslag til innhold i slike permer er beskrevet i kapittel 8.
Den nye IP-en bør som oftest beskrive behovet for en-til-en-oppfølging fra
tidlig morgen til sen kveld. Dette gjelder både på arbeidsplassen og i boligen.
Behovet for ressurser på nattetid bør også beskrives. Selv om det er behov for
et omfattende tjenestetilbud, er det viktig at størrelsen på personalgruppen be-
grenses i størst mulig grad.
Den nye IP-en bør inkludere tiltak knyttet til kompetanseoppbygging hos
de ansatte på arbeidsplassen og i boligen. Tiltakene bør iverksettes ca. et halvt
år før den unge voksne flytter eller begynner i arbeid. Et sentralt tiltak vil være
kursing av ansatte. Kursene bør inkludere fakta om sykdommens symptomer,
målpersonens helsetilstand og viktigheten av kognitiv og fysisk stimulering i
hverdagen. I tillegg må det gis informasjon om målpersonen som unik person,
det vil si informasjon om individets erfaringer, historie og interesser. IP-en bør
også behandle behovet for kompetanseoppbygging i bruken av hjelpemidler
og ulik metodikk, herunder IKT (for eksempel Sarepta), ADL og mobilitet,
punktskrift og alternativ og supplerende kommunikasjon. Personer som kan