laere_for_livet

Kapittel 4 Individuell plan (IP) i et ICF-perspektiv

Behovet for innsats er ofte så omfattende at man i god tid før neste overgang bør

lage en ny IP. Arbeidet med ny IP bør igangsettes etter en helhetlig utredning av

målpersonen, slik at planleggingen tar utgangspunkt i den rådende situasjonen.

Som tidligere nevnt er det store individuelle variasjoner i målgruppen.

Disse variasjonene må en ta hensyn til når man lager en IP for neste overgang.

Til tross for variasjonene finnes det likevel noen fellesnevnere som spesielt bør

vurderes i forbindelse med spesifikke overganger. Disse fellesnevnere vil bli

beskrevet i de følgende avsnittene.

A. Overgangen til ungdomsskolen

Før planlegging av overgangen til ungdomskolen bør det foretas en helhetlig

utredning. Det første utkastet av IP (inkludert handlingsplan) bør være ferdig

høsten året før eleven skal starte på ungdomsskolen.

Både på barnetrinnet og ungdomsskoletrinnet må det legges til rette for en

positiv identitetsutvikling. En slik utvikling fremmes gjennom deltagelse i felles-

skapet på skolen og fritiden. I tillegg må barnet gis mulighet til å bygge opp en

identitet som synshemmet person i en seende verden. Dette gjøres gjennom om-

gang med både seende og synshemmede venner. Gode rollefigurer bidrar ofte til

positiv personlighetsutvikling. Positive erfaringer fra deltagelse på leir og opple-

velsesturer styrker personlighetsutviklingen. En IP kan derfor inkludere konkrete

forslag til slike utflukter. Det er viktig å presisere at slike tiltak er ressurskrevende.

Det kan være gunstig

å legge premissene f

or livslange interesser, sommusikk,

idrett, friluftsliv, historie, data eller skjønnlitteratur, i tiden på barneskolen og

ungdomsskolen. Det finnes mange eksempler på at sterke interesser hos JNCL-

barn senere er blitt brukt som middel for å lære diverse ferdigheter innenfor

forskjellige fag. Noen ganger har sterke interesser også resultert i at personen

har fått seg et meningsfullt arbeid.

Roar var en aktiv fotballspiller i lokallaget. Hans store interesse for fotball var

senere til hjelp for etableringen av gode skrive-, lese- og dataferdigheter. Dette re-

sulterte i at Roar ble «fotballjournalist» i voksen alder. Roars jobb ble bl.a. å lage

et elektronisk fotballmagasin, som inkluderte intervjuer med kjente fotballspillere

fra Rosenborg. Avisen ble distribuert en gang i måneden.

Målet for ungdomsskoletiden bør være å skape en livssituasjon som er så «nor-

mal» som mulig, gjennom at JNCL-eleven følger vanlig læreplan og klassens