laere_for_livet

Lære for livet

timeplan i størst mulig grad. I tillegg må han/hun gis muligheten til å være

deltagende i ungdomskulturen.

Å skape interesse for og planlegge jevnlig fysisk aktivitet er viktig. For de

fleste elever med JNCL vil det være gunstig å delta i fysisk aktivitet hver dag.

Omfanget av fysisk aktivitet bør beskrives i IP-en. Man kan med fordel inklu-

dere konkrete forslag til aktiviteter som fremmer fysisk helse.

Man bør jobbe for å etablere ferdigheter som målpersonen vil ha nytte av et-

ter ungdomsskoletiden. Spesielt bør man vurdere ferdigheter knyttet til lesing,

skriving, data og matematikk ettersom barn og ungdommed JNCL vil kunne ha

stor glede av slike ferdigheter senere i livet. I tillegg bør målpersonen stimuleres

til å bli sin egen «sjåfør» i hverdagen, det vil si at han/hun ikke skal hjelpes i alle

sammenhenger, men selv lære seg å finne egne løsninger på hverdagsproblemer.

Erfaringen viser at de som har lært seg å være sin egen sjåfør, ofte lærer og ved-

likeholder flere ferdigheter enn de som er vant til å bli hjulpet i alle situasjoner.

Behovet for å styrke kompetansen hos aktuelle lærere og assistenter bør be-

skrives i IP-en. Kompetanseoppbyggingen bør finne sted våren før ungdommen

starter på ungdomsskolen. Dette krever at behovet for kompetanseoppbygging

er omtalt i en sakkyndig vurdering og et aktuelt enkeltvedtak. Man må finne ut

hvilken ungdomsskole som er aktuell, og rektor på denne skolen må navngi in-

teresserte lærere og eventuelle assistenter ca. et halvt år før ungdommen skal be-

gynne på skolen. Det må settes av tid til kompetanseoverføring mellom gamle og

nye lærere. I tillegg må det gjennomføres flere skolebesøk slik at eleven og lærer-

ne blir kjent med hverandre og eleven blir trygg på skolebygget og omgivelsene.

Behovet for fysisk tilrettelegging av kommende skolemiljø bør vurderes av

en fagperson. Synspedagoger kan bidra i dette arbeidet. Eventuelle tiltak bør

gjennomføres før eleven begynner på skolen. Behovet for et eget grupperom

bør også spesifiseres. Andre aspekter som bør vurderes, er tilrettelegging av

skoleveien (det er fint om barnet lærer å gå til skolen hvis det er mulig).

I de aller fleste situasjoner foreligger det behov for

2-14-timer, det vil si

opplæring i de synskompenserende fagene (Opplæringsloven, 1998). I tillegg

kan det være behov for spesialundervisning. Behov for slike tilbud bør omtales

i barnets IP. Retten til § 2-14-timer og spesialundervisning, som krever sak-

kyndig vurdering og enkeltvedtak, vil bli beskrevet nærmere i neste kapittel.

Det anbefales at man i de fleste situasjoner benytter seg av tolærersystem på

ungdomsskoletrinnet. Ordningen, som vil bli beskrevet nærmere i neste kapit-

tel, krever sakkyndig vurdering og enkeltvedtak.

Det er viktig at IP-en inkluderer behovene i hjemmet og på fritidsarenaene

slik at man sikrer seg en helhetlig fremstilling. Ressurssituasjonen i hjemmet