laere_for_livet

Kapittel 4 Individuell plan (IP) i et ICF-perspektiv

bidra til slik kompetanseoppbygging kan for eksempel være foresatte, lærere

fra den videregående opplæringen og ansatte ved relevante kompetansesentre.

Fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen og i boligen bør gjennomføres før

målpersonen flytter til boligen eller starter i jobben. Fagfolk som synspedago-

ger, ergoterapeuter og fysioterapeuter kan bidra i dette arbeidet.

Å ha tilgang til egen bil gir fleksibilitet. En bil vil for eksempel kunne bidra

til etablering av en aktiv fritid og spennende ferier.

4.3.3 Stimulering

Den individuelle planen bør understreke at fysisk og kognitiv stimulering i

hverdagen er av stor betydning for personer med JNCL. Stimulering bør være

et overgripende tema i IP-en, planen skal så og si være farget av det. Det bør

med andre ord komme tydelig frem at passivitet kanskje er den største trusse-

len målgruppen kan utsettes for, og at livet ikke bør ta unødvendige «pauser»

eller bli for lite stimulerende.

Behovet for å programfeste deltagelse og aktivitet vil stige med økende al-

der. Spesielt viktig kan dette være når det offentlige har påtatt seg det daglige

ansvaret for målpersonen. Slik programfestelse kan eksempelvis skje ved bruk

av årsplaner, ukeplaner og aktivitetsoversikter (se kapittel 8).

4.3.4 Nåtid og fremtid

En IP for barn og unge med JNCL bør beskrive to tidsdimensjoner: nåtid og

fremtid. Dimensjonen nåtid består av informasjon som kommer frem i kart-

leggingen, mens fremtidsdimensjonen er knyttet til det potensielle og visjo-

nære, det vil si målsettingene.

Arbeidet med å kartlegge individets deltagelse i livssituasjoner i dag og i

fremtiden vil kunne gi to ulike bilder av målpersonens liv. Arbeidet kan gjø-

res så konkret at man lager lister over nåværende og fremtidig deltagelse.

Forskjellen mellom disse bildene er en konkretisering av hva man ønsker å

oppnå over tid.

4.3.5 Livssituasjoner og livskvalitet

Delaktighet er som tidligere nevnt, relatert til menneskers engasjement og in-

volvering i livssituasjoner. Livssituasjoner som å spille fotball, delta i korsang

eller å gå på kino gjør hverdagen meningsfull og fremmer livskvalitet (Tellevik,

Storliløkken, Martinsen & Elmerskog, 1999).

Livssituasjonene består av aktiviteter. Aktivitet har, i følge ICF (2001), et

handlings- eller gjøreperspektiv i seg.

Å kjøpe en billett

er for eksempel en