35 / 222
35
3.2.4 Språk/tale/kommunikasjon
Evnen til å forstå og behandle språk er en meget komplisert prosess, som
omfatter flere deler av hjernen. På grunnleggende nivå behandles impulser tilført
gjennom sanse- og bevegelsesapparatet. I tillegg kommer hukommelsesprosesser,
begrepsdanning, utvikling av strategier og problemløsing. Den sansemotoriske
delen er relatert til øvre og midtre del av hjernebarken, hukommelsen i tilslutning
til tinninglappene og begrepsdanning m.m. sentrert oppe og frontalt i hjernen. Disse
hovedområdene er forbundet med hverandre og flere andre underliggende systemer,
bl.a. dypere strukturer som omfatter følelsesmessige forhold.
Kommunikasjonsvansker er spesielt for barn og ungdommer med JNCL. Det kan
det virke som språkforståelsen er intakt svært lenge. Man kan imidlertid tidlig
høre rytmeforstyrrelse av talen. Den arter seg hakkete, løpsk gjennom et helt
setningsforløp med trykk på og ganske tydelig uttale av siste ord eller stavelse
i setningen. Barna gjentar seg, har vansker med å konsentrere seg og har ofte
problemer med å lytte til andres budskap. Etter hvert endrer mønsteret seg til å
omfatte færre ord og kortere setninger, hvor også lydstyrken avtar. På generelt
grunnlag kan man si at alt som kan være til hjelp i hverdagen når det gjelder struktur
og oversikt, vil også ha positiv effekt på talen. Da tale og verbal uttrykksevne
i så stor grad omfatter følelseslivet, er det mange individuelle variasjoner mht.
uttalehjelp. Mange har blant annet hatt nytte av diktlesing, som vektlegger rytmen
i språket, andre av sang, drama, aktiviteter med gjentagende motoriske handlinger,
som trommeslaging, boksing osv. Alle har imidlertid god nytte av å være motorisk
aktive, siden aktivitet bygger opp styrke, koordinering og utholdenhet. Det har direkte
konsekvenser for muskulaturen i brystregionen og er til god hjelp når det gjelder
talestrømmen, som blir kraftigere. Språk er en nøkkelfaktor i sosial sammenheng, og
det er det ønskelig at en logoped kobles inn overfor barn og unge med JNCL.
Siden barnet har klare intensjoner med talen og opplever at mottaker ikke forstår, kan
dette svært ofte medføre fortvilelse og aggresjonsutbrudd. Å sette daglige handlinger
inn i en stabil ramme, eller kontekst som kan tjene som en basis for felles forståelse
er dermed av vesentlig betydning for kommunikasjonen. En felles oppmerksomhet
og forståelse er selve grunnmuren for det å skape positive ringvirkninger i alle
aktiviteter.
Alle barn med JNCL får opplæring i punktskrift. Alternative metoder, som Sarepta
har også vist seg å fungere godt. Dette er et IKT-verktøy som også baserer seg
på lyd. Evnen til å beherske punktskrift avtar ettersom de motoriske vanskene
øker. Likeså begrenses fingerfølsomheten. Erfaringer har vist at mange som er
iherdige med å aktivisere seg, beholder de finmotoriske og taktile egenskapene