31 / 222
31
3.1.8 Sammendrag
Synssansen er en simultan sans, som ved sin funksjon bidrar til registrering og
fortolkning av mange forhold i omgivelsene, både på avstand og nært hold. Derfor
er den essensiell mht. å sette en person i stand til målvalg for aktivitet og valg av
strategier. Synsreduksjon og tap av syn, som er en del av sykdomsbildet ved JNCL,
betinger endrede strategier mht. aktivitet.
Disse strategiene må komme i stand på basis av sanseinformasjon fra hørselssansen
og muskel- og leddsans. Så vidt man vet, opptrer hørselssignalene relativt uendret,
men det vil foregå en endret fortolkning av hørselssignalene, ved at de i større grad
enn ellers må bearbeides kognitivt. Man må f.eks. på bakgrunn av hørselsinformasjon
beregne spatiale forhold, som retning, avstand og topografi. Hørselen opptrer
sekvensielt, dvs. at impulsene kommer i serier, eller sekvenser. Den synshemmede
må erindre og sammenfatte kjeden av hørselsimpulser og danne oppfatninger av den
samlede mengden inntrykk.
Den taktil-kinestetisk sansen, eller berøringssansen, refererer til alt som har med
nærsansene å gjøre. Der registreres det som kroppen er i kontakt med og endringer
i kroppens indre forhold, bla. endringer i trykk og muskelspenninger. Dette er
også stort sett et sekvensielt sansesystem, og endrer funksjon ved synstap, ved at
den synshemmede i overveiende grad må basere sin oppfatning av omverdenen
på berøringsinformasjon, i tillegg til hørsel. Ved JNCL kommer i tillegg at mye
av informasjonen via nærsansene endrer karakter pga. strukturelle forandringer i
centralnervesystemet og vanskeliggjør fortolkning av inntrykk formidlet ved kontakt.
Bevegelsesstrategiene har referanser til store områder i centralnervesystemet.
Nevronmengden er inndelt etter bevegelsenes funksjon, noe som favoriserer
finmotorikken. Motorisk aktivitet kommer i stand på grunnlag av en komplisert
dynamikk, som omfatter kjernestrukturer dypt inne i hjernen, spesifikke områder i
hjernebarken og lillehjernen. Mellom disse områdene internt og kroppsmuskulatur
utveksles impulser og informasjon i form av nervesignaler. Noen virker hemmende
og andre fremmende på sammentrekning og kontroll av musklene. Ved skader i dette
systemet oppstår uregelmessigheter i muskelkontroll. Ved JNCL opptrer dette i form
av spent og stiv muskulatur, dvs. rigiditet og spastisitet. Dette medfører i praksis tap
av leddkontroll og følsomhet for bevegelse.
Til sammen skjer det en funksjonell endring, både i sansesystemet, motorikken og
innenfor de nervebanene som forbinder ulike sentra som representerer disse. Dette gir
seg utslag i stiv og rigid muskulatur, som med tiden bidrar til å endre utførelsen av
bevegelser og influerer på stillingskontroll. Det er viktig å redusere dette så godt som
mulig, ved å innføre mye og formålsrettet motorisk aktivitet fra begynnelsen av og
igangsette læringsprosedyrer basert på hørsel og nærsanser.