40 / 222
40
munnhulen med vann flere ganger daglig for å få vekk matrester som ellers blir
liggende. Foruten å påvirke emaljen kan det bidra til dårlig ånde. Aktivisering bør
ha en målsetning om også å bevare smidigheten i kjeveregionen. Dette er det mest
naturlig å se i sammenheng med språkaktivering og ansiktsøvelser (ref. kap. 7.7 -7.8
«Ansiktsøvelser, tunge-kjeveøvelser og avspenningsøvelser»). På et sent stadium,
med eventuelt opphør av ekspressivt språk, er det både naturlig og nødvendig å
legge inn avspenningsprosedyrer for finmotorikken, både rettet mot kjevepartiet og
hendene. God åpning av munnen og rengjøring i munnhulen er en av nøkkelfaktorene
i forhold til et godt velbefinnende, samtidig som det retter seg mot tannhelsen.
3.3.5 Søvnmønster
Lys, aktivitet og sosiale faktorer er viktige faktorer for regulering av døgnrytmen.
Lys-mørke-syklusen
har størst påvirkning. Melatonin er et stoff som produseres i
epifysen og som er viktig i forhold til døgnregulering. Utskillelsen styres hovedsakelig
fra nucleus suprachiasmaticus i hypothalamus ved et negativt feedbacksystem:
Lyssignaler formidles i en direkte bane fra retina til nucleus suprachiasmaticus, som
sender rytmesignaler videre til epifysen. Lys hemmer melatoninutskillingen, og normalt
begynner epifysen å produsere melatonin om kvelden. Melatonin frigjøres raskt til
blodbanen, bindes til spesifikke reseptorer og synkroniserer de biologiske rytmene
slik at disse tilpasses lys og mørke. Redusert aktivitet medfører tilsvarende reduksjon
i hvilebehov. Etter hvert som motorikken blir dårligere, avtar ofte aktivitetsnivået.
Med redusert hvilebehov kan søvnbehovet endres, noe som lett utvikler seg til
døgnfaseforskyvning. I gruppene INCL og LINCL er det stort sett alltid vansker
med søvnmønsteret. Dette gjelder både det å falle i søvn og sove natten gjennom.
Distraksjonsmomenter som endret sensibilitet o.l. kan forårsake ubehag og smerte
og holde barnet/ungdommen våken. Ofte er det nødvendig med søvnforsterkende
medikamenter. En gjeldende regel er at arbeid og aktivitet øker søvnbehovet. Mye
aktivitet, både fysisk og psykisk, gjennom dagen vil også gjøre personer med JNCL
trettere mot kvelden. En mengde er jo også relativ. Et rørig barn må bevege seg mye for
å bli trett, mens en godt voksen person med langtkommen rigiditet og spastisitet f.eks.
kan anvende mye energi bare på å utføre de mest dagligdagse gjøremål, og blir derfor
fort trette etter å ha utført noe utenfor vanlig rutine.
Forholdet mellom hallusinasjoner, søvnforstyrrelser, epileptogen aktivitet og
synsforstyrrelser er ikke klarlagt tilstrekkelig. Foreløpig anses trygge rammeforhold
med et minimum av spontane endringer i livsførselen, pluss en nøkkelperson til å
ha oversikt og daglig tilstedeværelse som noe av det viktigste for å kunne skape en
hverdag med så lite distraksjon som mulig. Dette senker angstnivået og gjør brukerne
mer avslappede og dermed bedre i stand til å ha søvn med hvile.