33 / 222
33
3.2.3 Ferdighetslæring
Ferdighetslæring består i å lære prosedyrer og ferdigheter, og foregår mer langsomt
enn kunnskapslæring. Denne læringsformen krever motorisk aktivitet, f.eks. å lære
seg å sykle. Det tar tid, men når man først kan det, er ferdigheten selv etter mange
år forholdsvis lett å hente frem. Ferdighetslæring er ikke avhengig av områder i
tinninglappene, men er spredt over større deler av hjernen, bl.a. sterkt representert
i de motoriske områdene, hvor ferdighetene til en viss grad lagres som en form for
automatisering. Ved JNCL kan nye ferdigheter innlæres over et langt tidsperspektiv
og gå over i langtidshukommelsen og lagres som læring. Derfor er det også fornuftig
å knytte andre former for læring til motoriske ferdigheter, da dette sammen med
utført aktivitet har lettere for å kunne hentes frem og anvendes. Begrensningen
ligger bl.a. i utviklingen av bevegelseshemmende funksjoner, som forøket muskulært
spenningsnivå med reduksjoner i evnen til å foreta ønsket aktivitet. Endring i evnen
til å utføre bevegelser har en tendens til å medføre utvikling i en negativ spiral, med
reduksjon av ferdigheter som resultat. På et meget sent stadium inntrer demens,
som begrenser evnen til kommunikasjon. Oftest er det ikke lett å avgjøre hvorvidt
brukeren husker ferdigheten, men ikke kan utføre den pga. spasmer, eller hvorvidt
demensforandringer har satt en grense for ferdighetsutfoldelse. En kompliserende
faktor i det hele er at kommunikasjon ved å avlese hjelperes mimikk og annet
kroppsspråk ved synsinntrykk ikke er tilgjengelig på dette tidspunktet i utviklingen.
Når hørselskanalen stort sett er den eneste veien inn til brukeren og det er store
begrensninger mht. svaruttrykk oppstår usikkerhet, særlig mht. de fleste prosedyrer
som omfatter ferdigheter.
Hippocampus har forbindelse med flere områder, bl.a. thalamus og strukturer som
har betydning for stemningsleie
.
Noen fibre har også direkte kontakt innenfor
pyramidebanen, som går fra hjernebarken til ryggmargen og er viktig for kontroll
av viljestyrte bevegelser. En reléstasjon i forbindelsen mellom hjernebarken og de
strukturene som behandler impulser av betydning for læring og hukommelse er area
entorhinalis. Her integreres flere sansemodaliteter: Den mottar både visuell (syn) og
auditiv(hørsel) informasjon, og i tillegg også informasjon fra hud, muskler og ledd
(somatosensorisk informasjon). Via area entorhinalis mottar derfor hippocampus
sanseinformasjon som er betydelig bearbeidet og integrert. Vi kan derfor forestille oss
at informasjon gjennom ord kommer til disse områdene (i mediale temporalcortex og
hippocampus) enten vi ser (leser) eller hører eller leser med fingrene.
Ettersom sanseapparatet er nær knyttet til både motorikk og læring, anser man det
som essensielt å vektlegge innlæring av alternative metoder både for orientering
og kommunikasjon på et så tidlig stadium som mulig. JNCL har særlig innvirkning
på korttidshukommelsen ved at den svekkes, og jo tidligere man kommer inn