30 / 222
30
dominerende, men ved aktiviteter som krever repeterende, eller hurtige bevegelser,
f.eks. ved håndtering av visp, klapping i hendene og lignende, kan man se hakkede
bevegelser, eller pausebehov ganske tidlig. På senere stadier kan det ofte oppstå
ukontrollerte bevegelser bare ved forsøk på utførelse av aktivitet, både aktivt og ved
håndledning.
I aktiviteter som krever helhetlig utstrekning av kroppen, kombinert med økt
muskulær innsats, kan det observeres nakkeknekk eller bøyning av bena, enten i knær
eller ankler, eller begge deler. Ofte får barnet en tendens til at bena dreies innover fra
hoftene, samtidig som at knærne bøyes litt. Det betyr at den reflektoriske aktiviteten
i enkelte deler av muskulaturen øker i omfang, mens andre deler ikke klarer å
motvirke endringen i spenningsnivå. Resultatet er en avvikende leddposisjon. Det
viser det seg også en holdningsendring, markert ved lett sammenfall i overkroppen
i kombinasjon med nakkedreining. Endringene i overkroppen er en følge av både
synstap og endringer av motorisk spenningsnivå. Hvis man forsøker å bevege et ben
eller ei arm som har økt reflektorisk spenningsnivå hos en person med JNCL, kan
man registrere en jevn motstand, såkalt rigiditet.
Holdningsendring som følge av sansetap. Foto: ALE
For å redusere holdningsendringer, eller forsinke dem så godt som mulig er det meget
viktig med allsidig kroppslig aktivitet, og at fokus på dette blir prioritert helt fra
starten etter fastsettelse av diagnosen. Styrke- og utholdenhetstrening er vesentlig.
Likeså bør man rette en innsats mot koordinasjonsferdighetene. Allsidig bevegelse
vil også gi barnet et naturlig forhold til det å være i aktivitet og gi det bedre
forutsetninger til å kunne følge familien eller andre grupperinger, f.eks. klassen i
felles gjøremål. Dette i seg selv er en stor helsegevinst, både på det fysisk, men også
psykisk, da det åpner for mange gode, felles opplevelser.