32 / 222
32
3.2 Språk og læring
3.2.1 Hukommelse og læring
Hukommelsen er knyttet til hippocampus, som er lokalisert til hjernens indre
strukturer. Dens oppgave er knyttet til læring og hukommelse. Hippocampusområdet
er av betydning for innlæringen og for det lærte i en viss tid. Der samles
informasjon som er nødvendige for å lagre hukommelse. Deretter er sannsynligvis
hukommelsessporene etablert i utbredte deler av hjernebarken. Vi kan grovt skille
mellom to hovedtyper av hukommelse: Den som gjelder å huske hendelser og
faktiske opplysninger (kunnskapslæring), og den som gjelder ferdigheter og vaner
(ferdighetslæring). Hukommelse i videste forstand er en forutsetning for læring. Noe
må ha blitt lagret som senere kan kalles frem. Vansker med å huske kan enten skyldes
at det lærte ikke lagres, eller at det ikke kan hentes frem ved behov.
3.2.2 Kunnskapslæring
Kunnskapslæring er det vi ofte forbinder med læring, for eksempel årstall, stedsnavn,
historiske hendelser o.l. Det omfatter også det å huske forhold omkring situasjonen
innlærte ting foregår i f.eks. klasserommet, hjemmet, forhold omkring den som lærer
fra seg og andre deltakere av en gruppe. Denne læringsformen kan foregå relativt
raskt, og en opplevd dramatisk hendelse kan gjøre så sterkt inntrykk at den huskes
resten av livet.
Når det gjelder å huske kunnskap, må man skille mellom korttidshukommelse og
langtidshukommelse. Korttidshukommelse er å huske ting man nettopp har lært, f.eks.
å kunne erindre et gatenummer og å finne det rett etter å ha fått opplysningen.
Skal man huske noe over lengre tid, må kunnskapen lagres i langtidshukommelsen.
Det er en prosess som forutsetter at viktige områder i tinninglappene, dvs.
hjerneområdene lokalisert omkring tinningene fungerer normalt. Innlærte ting fra
langt tilbake lagres her, dvs. at man f.eks. ikke har problemer med å huske det som
skjedde på et tidlig stadium i livet.
Ved JNCL oppstår også skade i de hjerneområdene som representerer
kunnskapslæring. Et typisk trekk ved utviklingen av JNCL er reduksjon, og senere
bortfall, av korttidshukommelsen. Barnet/ungdommen kan vedbli å stille repeterende
spørsmål eller utredning om den samme tingen, uten at svarene gjør nevneverdig
virkning. Dette er en situasjon som har konsekvenser for hvordan man legger opp
en lærings/øvingssituasjon, hvor det overordnede målet blir å lage en struktur som
med tiden kan ha sjanse til å feste seg i langtidshukommelsen og ikke minst skape en
følelse av gjenkjennelse og kontroll.