28 / 222
28
3.1.6
Bevegelse
I våken tilstand er kroppen vanligvis i stadig bevegelse. Bevegelsene foregår raskt
og presist, både som detaljert styring av små muskler, f.eks. i ansiktet eller fingrene,
større kroppsbevegelser eller en kombinasjon av dette. Vanligvis foregår dette
automatisk, dvs. at bevegelsen er innlært innenfor såkalte motoriske programmer,
og at den kan tas i bruk ved behov uten at man tenker nærmere over det. Viljestyrte
bevegelser kontrolleres fra bevegelsessenteret i hjernen, som er inndelt i områder
tilsvarende områder i kroppen. Størst plass har cellene som kontrollerer finmotorikk,
da disse bevegelsene krever størst presisjon og opptrer i flertall. Grovmotorikk, som
f.eks. strekk av et kne, opptar stor muskelmasse, men representerer bare en bevegelse,
dvs. å strekke kneet. Derfor har slike og andre beslektede bevegelser relativt liten
representasjon i den motoriske hjernebarken sammenlignet med tilsvarende for
finmotorikk. Dersom det opptrer skader på den motoriske delen av hjernebarken,
betyr det også at områder som er sterkt representert, dvs. kontroll av finmotorikk, er
ekstra sårbart fordi det representerer et større område i hjernen.
3.1.7 Refleksbuer
Bevegelseskontroll skjer gjennom aktivitet innenfor flere spesifikke strukturer,
eller baner, som via ulike mellomledd korresponderer med kroppens organer. Alle
organer har receptorer, eller mottakerenheter, som mottar og overfører nervesignaler.
Musklenes
receptorer
er spolelignende formasjoner som er sensitive for strekk av
muskelfibrene, såkalte muskelspoler. Ved bevegelse settes muskelspolene på strekk,
og dette utløser aktivitet i nervebanene som går til det området i motorisk hjernebark
som representerer det aktuelle kroppsområdet. Det utløser en utadgående impuls, eller
stimulus via nervebanene til det aktuelle området, og som konsekvens igangsetter en
sammentrekning av de samme muskelenhetene. Dette kalles en refleksbue. Et eksempel
på flere parallelle refleksbuer er knerefleksen, som utløses ved å slå lett på kneet, rett
ned for kneskjellet. Trykket utløser aktivitet i muskelspolene i muskulaturen på forsiden
av låret,
som sender beskjed via ryggmargen til hjernen. Derfra tilbakesender impulser
via de motoriske fibrene
til målet for aktiviteten, - i dette tilfellet forsiden av låret, med
sammentrekning som reaksjon. En bevegelse er alltid sammensatt av aktivitet i en
mengde parallelle refleksbuer, og kan omfatte flere muskler. Derved kan hjernebarken
sørge for at aktiviteten i refleksbuene tilpasses bevegelsene og gjør dem smidige. Andre
nervebaner påvirker mer eller mindre automatiske bevegelser, det vil si tilpasning av
kroppsposisjon og stilling i henhold til aktivitet.
Ved avbrudd, eller skade i de motoriske nervebanene vil det inntre lammelser,
og aktiviteten i refleksbuene endrer karakter. Den berørte muskulaturen påvirkes
fremdeles av impulser fra ryggmargen og fra strukturer som mottar og bearbeider