Previous Page  212 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 212 / 222 Next Page
Page Background

10.3 Fase 3

Som ved fase 2 er det stor individuell forskjell i alder på når 3. fase

inntrer. De fleste vil være over i voksen alder og for lengst etablert i

bolig. Det vil også være naturlig at de fleste har vært sysselsatt med

ulike arbeidsoppgaver i flere år innenfor rammen av dagtilbud.

Motorikk:

I 3. fase er det full avhengighet av rullestol, og brukerens generelle

mobilitet reduseres såpass at vedkommende ofte blir sittende stille

over lange perioder. Det som fort kan skje når man blir sittende

i en stilling over lang tid, er at det inntrer en raskere tilstivning

(kontraksjon) i leddene, spesielt i hofter og knær. I tillegg er det

lett å sige sammen sidelengs eller forover. Uten visuelle referanser,

og i kombinasjon med ytterligere nevrologisk tilbakegang utvikles

fort store innskrenkninger i bevegelsesevne dersom ingen mottiltak

iverksettes. Derfor er det svært viktig å forsøke å få brukeren ut

av rullestolen med jevne mellomrom, la vedkommende strekke

kroppen og bevege seg etter beste evne i endrede utgangsstillinger.

Å komme løs fra statisk sittestilling er viktig, også med tanke på

sirkulasjonsfremmende effekt. Stillingsendring medfører bedring

i sirkulasjonsaktiviteten, og man opphever også trykkbelastningen

på sitteflata. Den kan være stor, selv ved bruk av spesialpute. Den

beste måten å oppnå utstrekning på er å la brukeren ligge ned eller

ta kroppsvekt på bena. Ofte må det være to hjelpere til stede i slike

situasjoner, eller man kan anvende ståbrett. Presset på rørknoklene

og kraftanvendelsen i kroppen, spesielt bena, bidrar bl.a. til å

vedlikeholde funksjonen i ledd og muskulatur og bevisstgjøre

kroppen. Imidlertid er det ofte slik at vinkelen i knærne er for stor

til å tillate for langvarig oppreist posisjon, men det aller minste

av slik aktivitet er, som sagt, av stor betydning. Mange kommer

seg imidlertid ikke opp på bena, og må løftes over i alternative

stillinger. For å oppnå dette, er det viktig å ha løfteapparater

tilgjengelig, så man raskt og enkelt kan få dette til uten unødig bruk

av krefter. Gode rutiner med tilgjengelige hjelpemidler er med på

å sikre en

gjennomføring av planlagte aktiviteter og endring av

arbeidsstilling.

I forbindelse med at brukeren kommer ut av rullestolen, ved enten

å ligge eller selv reise seg fra stol og innta alternative posisjoner, er

det greit å legge inn noen uttøyninger av aktiv eller passiv art, (ref.

212