214 / 222
214
Etter hvert som man kommer utover i 3. fase, vil man komme til punkter hvor det må
tas en avveining av hva som gagner brukeren når det gjelder innsats i form av å være
fysisk aktiv. Mange kan etter hvert ha store vansker med bare det å respondere på
henvendelser, både verbalt og motorisk. Å hjelpe brukeren med stillingsforandringer
vil imidlertid alltid være viktig etter hvert som evnen til omfattende motorisk aktivitet
avtar. I tillegg vil stillingsendringer gi muskel- og sansesystemet nye impulser, noe
som påvirker oppmerksomhet og våkenhet. Endring av kroppsstillinger bidrar også til
å bevege brystkassen.
Avspenning blir tiltagende viktig i denne fasen. Brukeren mister mye av evnen til
egenbevegelse, og dermed også gevinsten i form av rytmisk hvile når en bevegelse,
eller muskulær kraftinnsats avsluttes. Et godt poeng er å legge inn noen økter med
massasje eller annen form for berøring. Å berøre fysisk bidrar til endringer i kroppens
fysiologiske system i form av bl.a. blodtrykksfall, endring i respirasjonsmønster og
senkning av muskelspenninger. Det er også en svært god kommunikativ strategi.
Da det finnes flere former for massasje, poengteres det at når det gjelder personale
i bolig, dreier det seg om berøringer og strykninger, dvs. berøringsmassasje. Det
skal bare kjennes godt og ikke være en smertefull oppmykning av stram muskulatur.
Rammene omkring berøringsmassasje er de samme som ved avspenning (jfr side
98-99). Man kan enkelt og greit ta ei avspennings/massasjeøkt som et lite avbrekk
fra en annen aktivitet som foregår sittende eller ved at brukeren på forhånd sitter i
en sofa og «bikker ned» horisontalt. Ved siden av avspenningseffekten sikres også
at våkenhetsnivået kan holdes jevnere ved avbruddet som skapes i form av nye
bevegelser og aktiviteter.
Massasje kan kombineres med forsiktige bevegelser – ikke tøyninger!- av hender og
føtter/ben og armer, som vist ved illustrasjonene under kap. 7.8.3. De fleste synes
dette er svært avslappende. Det er også greie aktiviteter å foreta seg uten at det krever
mange forberedelser i form av mange bevegelsesoverganger. På denne måten unngår
man også den kroppslige provokasjonen som ofte medfører økt refleksaktivitet og
etterfølgende innsats for å roe ned kroppen.
Forholdsregler
For det første kan mange kvie seg for å gjøre «feil» i forhold til slike tilnærminger
til brukere, selv om berøringen foregår utenpå bekledningen. Den eneste faktoren
som eventuelt kan slå negativt ut, er dersom den som gir en berøring ikke føler
seg bekvem ut fra eget ståsted. Da kan man komme til å kommunisere en avstand
og usikkerhet som lett fornemmes av brukeren. Øvelse og erfaring pleier å hjelpe.
Dersom man fremdeles føler seg ubekvem, vil det som regel være greiest å la noen
andre foreta massasjen. Bortsett fra dette kan berøringsmassasje utføres av de fleste