Previous Page  207 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 207 / 222 Next Page
Page Background

207

som assisterende uttrykk for begrepene «ja» og «nei». Kan man få på plass et par

slike småbevegelser, f.eks. fingerbøyning/fingerstrekk, vil det kunne ha betydning

for gjensidig forståelse senere i forløpet. Det er selvsagt ikke noe man kan vektlegge

under alle forhold, men vurdere å legge det inn under systemet som omfatter

kommunikasjon.

10.2 Fase 2

Som regel følger denne fasen tenårene og tidlig voksen alder, selv om den også kan

strekke seg både nedover og oppover i aldersnivå. Derfor betegnes brukeren herfra

som ungdom.

Syn

I denne fasen er synet kraftig redusert. En del kan ha nytte av svak lyssans, som kan

være til en viss nytte med hensyn til å orientere seg, og som bidrar til å ha orden

på døgnrytmen. Innenfor de fleste aktivitetene er det behov for tilrettelegging etter

mønster for blindepedagogikk, beskrevet under rammestruktur for fysisk aktivitet for

synshemmede, kap. 5. I denne konteksten er dette formulert til å gjelde situasjoner

med utøvelse av fysisk aktivitet, eller trening, men de overordnede prinsippene vil

gjelde under alle forhold i dagliglivet. Som vektlagt tidligere, er synsinntrykk en

meget avgjørende faktor med henblikk på å igangsette og vedholde aktivitet. Derfor

er det viktig å kompensere for tapt syn med alternative midler, som organisering av

læringsmiljø. Etter som de degenerative forandringene i sentralnervesystemet øker og

resulterer i bevegelsesvansker, er det enda viktigere å tilrettelegge så følgene av både

synstapet og bevegelseshemningen kan begrenses i den grad det er mulig. Det vil

bidra til å redusere ungdommens totale belastning.

Finmotorikk

Tale

Talen blir merkbart mer vanskelig å forstå, både fordi kraften bak uttalen og

setningsoppbygningen (syntaksen) reduseres. En setning, eller ytring, begrenser seg

ofte til noen få, eller ett sentralt ord som gjerne gjentas. Oftest skjer dette uten å stå

i forhold til motsvar. Brukeren forventer imidlertid et svar, og repeterer gjerne ordet,

eller ordene inntil dette er en realitet. Slik sett er det en klar mening med og innsikt

i brukerens språkanvendelse. Svært ofte er det også slik at medspillerens svar ikke

huskes, eller registreres, og spørsmålene gjentas. For å begrense frustrasjoner mest