97 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
87
6.1.3 Betydningen av midlertidighet, flyktighet, uvisshet og profesjo-
nalitet
Det flyktige og midlertidige hva angår relasjoner, bosted og sameksistens, er på mange
måter karakteristisk for livet i en barneverninstitusjon. De fleste
–
både miljøpersona-
let og ungdommene
–
er selvsagt klar over midlertidigheten. Dette forholdet vil også
være med på å prege det sosiale (sam-) spillet og de relasjoner og bånd som etableres
og utvikles, handlinger og samhandlinger, språk, stil og uttrykksformer. Miljøpersona-
let og ungdommene erkjenner
–
og forholder seg (mer eller mindre) til
–
noen mulig-
heter og begrensninger. Men selv om både ungdommen og miljøpersonalet er bevisst
det midlertidige i situasjonen, er det likevel slik at de i mange tilfeller ikke har et ek-
sakt tidsperspektiv å forholde seg til. Idet de ankommer institusjonen, vet ofte hverken
ungdommene eller de voksne hvor lenge de blir værende, selv om politikk og praksis i
dag tilsier at de ikke skal ha opphold lenge, helst ikke i overkant av et skoleår. Denne
uvissheten knyttet til eksakt oppholdstid og kanskje også knyttet til hvor ferden vil gå
videre, vil også kunne prege situasjonen. Filosof Espen Hammer har bidratt med en
artikkel i boka «Trygghet», som er én av flere i en bokserie fra forskningsprogrammet
CULCOM ved Universitetet i Oslo (Eriksen. Ed. (2006)). Boka tar for seg temaet
trygghet fra et tverrfaglig og mangesidig perspektiv. Hammer har en interessant inn-
fallsvinkel til begrepet trygghet og hva trygghet innebærer. Han skriver som følger: «
Å
være trygg knytter seg til evnen til å forutsi, forberede seg på og kontrollere et gitt
hendelsesforløp slik at det ikke lenger er (eller oppleves som) kontingent, men er noe
man regner med kan skje, vet at vil skje eller på ulike måter er i stand til å forholde
seg til. Å være trygg er å ha kontroll. Det dreier seg om å kunne plassere hendelser
innenfor en orden eller plan som gjør dem meningsfulle, forventede, forståelige
–
og
på en eller annen måte noe man kan styre utfallet av
» (2006: 33, 34).
Kan Hammers forståelse av trygghet si noe om den ovennevnte situasjonen preget av
usikkerhet, midlertidighet og flyktighet? Er samspillet mellom ungdommen og de
voksne (personalet) basert på trygghet? Det er interessant å reflektere rundt dette. For
ungdom som har opphold i institusjon, kan livet dreie seg om utrygghet i den forstand
at de opplever å ha lite innvirkning og kontroll i eget liv her og nå, og også over frem-
tiden. For de voksne kan det dreie seg om å oppleve uvisshet knyttet til hvor mye tid
de får sammen med ungdommen, og hvordan de på bakgrunn av dette skal planlegge,
tilrettelegge og «komme i posisjon» for å gi den omsorg, støtte og veiledning som
trengs for mestring og endring. Når det ikke foreligger et definert tidsperspektiv og
man ikke vet hva som skal skje videre etter institusjonsoppholdet, kan man bli utrygg,