93 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
83
Både gjennom uformelle løse samtaler og avtalte intervjusamtaler og gjennom å ob-
servere handlinger og samspill fremkom det at alle ungdommene opplevde å ha flere
voksne som de likte godt og satte pris på. Samtidig syntes utgangspunktet å gjøre dem
noe usikre på om de voksne virkelig brydde seg om dem, eller overbevist om at de ik-
ke gjorde det. Usikkerheten eller tvilen hadde trolig å gjøre med en mer bred og gene-
rell oppfatning av «den andre», at selve gruppen voksne som var rundt dem, faktisk
utførte et arbeid de fikk betalt for. Dette utelukket ikke at ungdommen faktisk likte én
eller flere av de voksne veldig godt. Men det faktum at et profesjonelt arbeidsforhold
lå til grunn for de voksnes virke, kunne lett bidra til at ungdommene var skeptiske og
dermed også opptatt av «å teste dem ut» på søken etter det autentiske.
Som det fremgår av dialogen ovenfor, forventet Marian at de voksne ved ungdoms-
hjemmet skulle bry seg, siden de på en måte erstattet foreldrene og derfor burde søke å
utøve en tilsvarende rolle. Marian syntes å ta for gitt at de voksne holder av, bryr seg
og viser interesse og omsorg
–
at det nærmest er deres ansvar og plikt å gjøre det. En
slik oppfatning beveger seg i så fall noe bort fra at det «å bry seg om og å vise at man
bryr seg», alltid må komme naturlig innenfra. I intervjusamtalen snakket Marian mind-
re enn flere av de andre om at de voksne var på jobb, og at de utførte et arbeid de fikk
betalt for. Derimot snakket hun mye om måter å kommunisere og samhandle på, og
oppfattet at enkelte voksne var, sitat, «verdensmestere i dobbeltkommunikasjon». Ma-
rian ga uttrykk for at denne måten å kommunisere på
–
hvor (det nonverbale) kropps-
språket sier noe annet enn det som blir uttrykt verbalt
–
kunne være svært ødeleggende
for samspillet. Med dette var hun inne på det ekte og autentiske og viktigheten av å
være ærlig, tydelig og direkte. Man bør ikke si noe man ikke kan stå for, eller som man
egentlig ikke mener og/eller føler. Dobbeltkommunikasjon danner et svært dårlig ut-
gangspunkt for videre dialog, tillit og samhandling.
Ingen av ungdommene hadde helt like perspektiver og synspunkter, men én av ung-
dommene
–
Daniel, skilte seg spesielt fra de andre. Dette fremkom både gjennom (ob-
serverbar) samhandling, i uformelle samtaler og i intervju. Daniel hadde også sine «fa-
vorittvoksne», men syntes generelt å spille mer på lag med de voksne og hadde andre
måter å omgås dem på. Flere forhold syntes å kunne bidra til dypere innsikt i og for-
ståelse av den noe divergerende posisjonen. Blant annet brukte Daniel mer av sin akti-
ve fritid i samhandling med voksne enn de andre ungdommene. For eksempel ble
han/hun kjørt av de voksne til faste, ukentlige fritidsaktiviteter. I tillegg delte flere av
de voksne ungdommens interesse for én eller flere av fritidsaktivitetene. Å bruke tid
sammen og å samhandle i forbindelse med disse fritidsaktivitetene fremsto som natur-