94 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
84
lig. Det å være i bevegelse og fylle fritiden sin både med faste, planlagte aktiviteter og
mer spontane, men likevel fokuserte og repeterende aktiviteter var noe denne ung-
dommen likte. Preferanse for bevegelse og aktivitet syntes å passe noen av de voksne
bra
–
fordi disse delte ungdommens interesser eller hadde visse evner eller egenskaper
–
og det passet i det miljøterapeutiske opplegget (se kapittel 9). I tillegg var denne
ungdommen i en spesiell situasjon, hvor hun/han levde i stor usikkerhet med tanke på
fremtiden og kommende familie- og bosituasjon. Miljøpersonalet var selvsagt klar
over dette spesielle forholdet i ungdommens liv, og de søkte derfor å arbeide og tilret-
telegge for at situasjonen skulle være så god som mulig der og da. I den individuelle
intervjusamtalen fortalte Daniel at hun/han opplevde at det å møte og bli kjent med
flere av de voksne var noe av det fineste ved det å bo i institusjonsenheten. Kontakten
med
–
og relasjonen til
–
enkelte voksne syntes å være enda sterkere og viktigere enn
for de andre beboerne. Det er mulig å forstå dette på bakgrunn både av Daniels spesiel-
le situasjon og det faktum at hun/han hadde hatt opphold ved ungdomshjemmet nokså
lenge. Det siste momentet betød blant annet at ungdommen hadde erfart at de voksne
rundt ham/henne representerte stabilitet, mens ungdomsgruppen var mer flyktig og
ustabil. Flere ganger i løpet av Daniels opphold hadde det flyttet ut ungdommer og
flyttet inn nye. Kan hende opplevdes det krevende å møte stadig nye ungdommer og
bli kjent med dem for deretter å ta avskjed? Det kunne selvsagt også handle om hvem
man til enhver tid bodde sammen med, og om man opplevde å gå godt overens, ha fel-
les interesser og så videre. De andre ungdommene som deltok som informanter hadde
ikke erfart de samme inn- og utflyttingsprosessene.
Kanskje blir forholdet til de voksne/miljøpersonalet annerledes for ungdom som opp-
lever å bo ved et ungdomshjem eller en barneverninstitusjon over lengre tid enn noen
få måneder
–
eller et knapt år? Kanskje får man da tid (nok) til å utvikle og etablere
tillitsforhold og tørre å tenke og tro på at de voksne bryr seg, og å kjenne at de voksne
også kan bety noe for dem? Andrea som hadde bodd ved institusjonsenheten i for-
holdsvis kort tid, uttrykte seg slik om dette temaet i en intervjusamtale:
–
Hva betyr de voksne her på huset for deg?
–
Jeg har ikke noe veldig spesielt forhold til dem. De er nå veldig greie og sånn,
men liksom…
De er nå bare voksne som jobber her.
–
Så du tenker det er jobben deres?
–
Ja, det er det.