102 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
92
nevernarbeidere, som Løgstrup (1991) påpeker, kan oppleve utfordringer med å stå i
nære relasjoner med ungdom de skal hjelpe. Thrana setter kjærlighet i sammenheng
med nestekjærlighet og anerkjennelse og støtter seg mye på Axel Honneths teori
(2008). Hennes studie baserer seg blant annet på intervju med ungdom og ansatte i et
barneverntiltak, hvor hun fant at både ungdom og ansatte opplevde at kjærlighet var
forbundet med «det å være ekte». Kjærlighet og det å vise at man bryr seg om og er
glad i noen, handlet om det å være medmenneskelig, vise følelser og å være ekte.
Thrana argumenterer langt på vei for at kjærlighet må anerkjennes som en del av den
profesjonelle praksis. Denne «tilnærmingsmetoden» kan ikke måles og synliggjøres på
samme vis som de mer populære evidensbaserte programmer og behandlingsmetoder
innenfor barnevernet, men den kan bidra til kompetanseutvikling som favner om de
etiske og moralske utfordringene som barnevernarbeiderne til enhver tid står overfor i
møte med ungdommene. Kjærligheten ligger innenfor det moralske og etiske domenet,
i følge Thrana (2013).
Kjærlighetsbegrepet ble aldri drøftet med informantene som deltok i feltarbeidsstudien,
men som nevnt tidligere ga ungdommene uttrykk for at de var opptatt av
–
og søkte
–
«ekthet». De anså det som et tegn på at de voksne brydde seg om dem, når de «var seg
selv», viste personlighet, følelser, glede og genuin interesse for dem. Kanskje kunne
dette tolkes som en form for kjærlighet, dersom den handler om å erkjenne, anerkjenne,
å se, bry seg, søke å forstå og ikke dømme.