92 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
82
–
Nei, men kan man merke, kan det være skilnad fra voksen til voksen, i forhold til
om du føler at de bryr seg?
–
Ja.
–
Går det an å beskrive hvordan en voksen som bryr seg, er?
–
De tilbyr meg hjelp, de snakker mye med meg
.
Dialogen mellom ungdommen og meg er hentet fra en individuell intervjusamtale.
Kim oppfattet de voksne ved institusjonsenheten som autoritetspersoner; de bestemte
hvordan ting skulle være, og hvordan ting skulle gjøres. De utførte en jobb, som de
fikk betalt for, og av og til kunne man føle at man ikke ble satt pris på som person.
Samtidig fremkom det ikke klart hvorfor det å utøve denne jobben var uforenlig med
det «å bry seg om», siden Kim pekte på at tegn på dette var når de voksne støttet/hjalp
til og viste interesse ved å ta kontakt, snakke og lytte. Disse måtene å bry seg på var jo
å regne som naturlige bestanddeler i miljøpersonalets opptreden overfor Kim. Det kan
tenkes at Kim knyttet disse tegnene på «å bry seg» til begrepet «ekthet», selv om det
ikke ble brukt i utsagnet. Ungdomsinformantene snakket mye om «ekthet» og om vik-
tigheten av at de voksne viste personlighet og «var seg selv». De var opptatt av om
blikk og kroppsspråk stemte med det de voksne ga verbalt uttrykk for. Dobbeltkom-
munikasjon var vanskelig å forholde seg til. Her er et utdrag fra en intervjusamtale jeg
hadde med Marian:
–
Forventer du at de skal bry seg, at de skal vise deg en form for omsorg når du
bor her?
–
Ja. Det er jo på en måte, det er jo reserveforeldrene mine, da, to dager i uka.
–
To dager?
–
To dager for hvert team, mener jeg. For de er jo her fra mandag til onsdag,
sånn.
–
Ja, jeg skjønner.
–
Så som sagt, du merker det veldig fort hvem de liker og ikke. (…). Har du prøvd
og tatt opp det noen gang eller, er det sånn som, snakker dere om det, dere
ungdommene?
–
Nei, jeg orker ikke å bry meg, bare prøver å gjøre det beste ut fra situasjonen
jeg er i, og, da.
–
Men er det noen av de voksne som du føler bryr seg?
–
Ja, det er nå hovedkontakten min, det, da.
–
Ja. Noen flere?
–
Ja, det er en annen kar, og så er det en annen dame.