103 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
93
7. SKOLE
Alle ungdommene ved institusjonsenheten hadde skoletilbud. Noen fulgte ordinære
skoleplaner for sitt trinn. Andre hadde mer individuelt tilpassede opplegg med færre
undervisningstimer per uke, én-til-én-undervisning hvor ungdommen ikke hadde inn-
pass i en klasse, og/eller hjemmeundervisning. To av de seks ungdommene
gikk/begynte på videregående skole under feltarbeidsperioden. De øvrige gikk i åtten-
de, niende eller tiende trinn på ungdomsskolen. For tre av de seks ungdommene var
skolefravær, mangel på skolegang og ulike utfordringer knyttet til skole en bakenfor-
liggende faktor og medvirkende årsak til plasseringstiltaket.
7.1 Å snu negativ skoletrend – en viktig del av «bestillingen»
Å snu en negativ skoletrend kunne være én av flere viktige punkter som sto nedfelt i
barneverntjenestens tiltaksplan, eller i «bestillingen», som miljøpersonalet gjerne om-
tale den.
Litt enkelt sagt: De skulle tilrettelegge for
–
og motivere ungdommene til
–
skolegang.
De skulle følge opp leksearbeid og støtte ungdommene, slik at de opplevde positiv
utvikling og mestring. Overfor enkelte ungdommer var denne oppgaven den mest sent-
rale. Overfor andre var den mer en del av den alminnelige støtte som er å forvente av
den/de som har et omsorgsansvar.
I feltarbeidsperioden syntes de største utfordringene i forhold de ungdommene som
hadde strevd med skolegang
–
og som fortsatt gjorde det
–
å finne sted i morgentimene.
Det handlet om å få vekket ungdommen, å få ungdommen opp og ut av sengen og å få
ham/henne til å gjøre seg klar til å dra av sted for både å rekke og å gjennomføre sko-
ledagen. Målet for noen var å være nok til stede, gjøre nok lekser og gjennomføre nok
prøver og tentamener slik at det forelå et godt nok grunnlag til at man kunne sette ka-
rakterer. At skole var et sentralt tema ved institusjonsenheten fremgikk tidlig i feltar-
beidet, både gjennom observasjoner og etter hvert også i konversasjon med miljøper-
sonell og enkelt ungdommer. Her omtales temaet i samtale med Marian:
–
Går det an å si noe om hva du opplever at de voksne er mest opptatt av i hver-
dagen?