100 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
90
Det er viktig å understreke at miljøpersonalet ga uttrykk for at de brydde seg om ung-
dommene. De mente at det var viktig å vise ungdommene at de brydde seg, og at de
var der for dem. Utover dette syntes deres holdninger og handlinger å divergere noe.
På den ene siden kunne Jan fortelle om viktigheten av «
å legge fra seg hjertet
», at en
del av miljøpersonalet «
følte for mye
». Det hjalp ikke å synes synd på ungdommene.
Man kom ikke videre om man ble for ettergivende overfor dem. Jan mente at de i ar-
beidet ikke burde se for mye tilbake på det som hadde vært, det ungdommen hadde
med seg og opplevd tidligere i oppveksten. Da kunne det bli vanskelig å komme videre.
På den andre siden kunne Iben fortelle om viktigheten av omsorg, kjærlighet og følel-
ser, og at ungdommen gjerne «trengte tid før de landet». Derfor måtte den voksne også
tåle mye avvisning.
6.2.1 «Å ta på seg en profesjonell maske» og «å holde emosjoner i
sjakk»
Det å være profesjonell i utøvelsen av arbeidet og i møte med ungdommene, og hvor-
dan det var mulig å tolke oppfatninger og utsagn som «
man må ikke tro at man betyr
så mye for ungdommene
» ble også luftet og drøftet i samtale med institusjonslederen.
Lederen snakket blant annet om det å «
ta på seg en profesjonell maske
», en rolle som
skiller klart mellom arbeid og fritid. For noen kunne det å knytte seg for mye til ung-
dommene være besværlig, spesielt med tanke på avskjed og utflytting. Man hadde be-
hov for «
å holde emosjonene i sjakk
». Et annet viktig forhold som ble luftet, var at det
de senere årene har vært en utvikling i barnevernet, hvor ungdommene som plasseres i
institusjon, har langt kortere opphold enn i tidligere år. Lederen ga uttrykk for at tids-
aspektet trolig gjorde noe med relasjonene, hvilke relasjoner og tillitsforhold det fak-
tisk var mulig og kanskje også ønskelig å skape. Relasjonene kunne bli mer overfla-
diske, man rakk ikke «å knytte bånd», eller man valgte mer eller mindre bevisst å hol-
de avstand, nettopp fordi man visste at det ble kortvarige møter. Samtidig ga lederen
uttrykk for at grunnholdningen skulle være slik at den enkelte voksne ansatte faktisk
trodde at hun/han kunne bety noe for ungdommene. Lederen snakket varmt om «den
ene».
6.3 Kjærlighet og godhet i bunn
I uformelle samtaler og i forbindelse med gjennomføringen av de individuelle inter-
vjuene med miljøpersonalet ble det sagt mye godt om personene som startet ungdoms-
hjemmet for mange år siden. Nåværende institusjonsleder var én av disse. Institusjo-
nens historie og personene som sto bak opprettelsen, syntes å være av betydelig (sym-