89 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
79
annet for å få kontakt med ungdommene. I tillegg mottar og vurderer de alle tvangs-
protokoller som institusjonene er pålagt å føre ved gjennomføring av rettighetsbe-
grensninger og tvangstiltak. Dette representerer også ett av mange særtrekk som gjør
at institusjonsenheten fremsto som noe utenom «et ordinært hjem». Hjemmet var, som
alle andre barneverninstitusjoner, under kontroll og oppsyn av en tilsynsmyndighet.
Ungdommene som bodde i huset, syntes mer eller mindre kjent med
–
og interessert i
–
tilsynets rolle og oppgaver. Noen ga uttrykk for at det var greit å snakke med dem
dersom de ønsket det. Andre ga uttrykk for at de ikke ville ha noe med tilsynet å gjøre,
at de ikke hadde noe å si til dem, eller at det heller ikke var noen vits hverken å snakke
med dem eller å klage på ulike forhold.
På et tidspunkt, i løpet av feltarbeidsperioden, valgte ledelsen (ved ungdomshjemmet)
å ta kontakt med tilsynet for å få hjelp til å informere/veilede ungdommene om rettig-
heter og krav med hensyn til skolegang. Tilsynet avla et besøk, men siden de av ung-
dommene som strevde mest når det gjaldt skole og fravær, ikke ønsket å snakke med
tilsynet, kom det ikke mye ut av møtet (se kapittel 7, punkt
7.1.2 Feltdagbok - fylkes-
mannens tilsyn på besøk). Samarbeidet mellom ungdomshjemmet og Fylkesmannen
var likevel interessant, fordi det viste hvordan tilsynet i praksis også fungerte som støt-
tespiller og veileder. I en tidligere studie (Ulset og Melheim, 2013) pekes det på at til-
synets oppgaver
–
og tilsynets syn på sin rolle overfor institusjonene
–
har ulike sider.
Er tilsynet først og fremst kontrollør, eller er det både kontrollør og veileder?
5.2 Noen refleksjoner
Gjennom de ulike forhold som er pekt på ovenfor, ser vi hvordan institusjonsenheten
fremstår som noe utenom eller utover «et vanlig hjem». Ungdommene benyttet riktig-
nok begrepet «hjem», når de var på skole og/eller aktiviteter utenfor denne settingen
og skulle dra tilbake til det huset hvor de for tiden bodde. Samtidig ga de uttrykk for at
det var mye som var annerledes og ekstraordinært, og som de ikke assosierte med et
vanlig hjem. Kanskje representerte institusjonen et «atypisk, midlertidig hjem» eller et
mer eller mindre «fremmed sted» som noen voksne hadde bestemt at de skulle leve og
bo på et års tid eller lenger. Det er viktig å bemerke at enkelte ungdommer som bodde
i institusjonsenheten ikke hadde noe annet («egentlig» eller «opprinnelig» og «varig»)
hjem. De visste lite eller ingenting om hvor eller til hvem de skulle flytte videre etter
oppholdet. For disse ungdommene ble stedet, plassen, huset og folkene rundt dem kan
hende av en noe annen betydning enn for de av ungdommene som visste de skulle flyt-
te tilbake til en familie og et hjem. Siden ungdommene var i nokså ulike situasjoner,