88 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
78
–
Hva holdt du deg fast i?
–
Sofaen. Bordet. Skapet. Døra. Ovnen. Hva som helst. Jeg skal ikke si at jeg
holdt meg fast i alt det der, da.
Ungdommen ga uttrykk for at hun/han ikke nødvendigvis ble redd i disse situasjonene.
Det kom blant annet an på størrelse og høyde på den voksne. Beskrivelsene av det som
skjedde, var likevel dramatiske: Ungdommen opplevde at det gjorde fysisk vondt
–
kjempet imot og reagerte med sinne og frustrasjon, noe som også kom til uttrykk rent
verbalt.
Ungdommen hevdet videre at det ikke alltid ble tatt tak i situasjonene i etterkant, men
ga samtidig uttrykk for at hun/han selv ikke nødvendigvis var interessert i at noen
skulle gjøre det. For øvrig oppga ungdommen at det ikke var av noen større betydning
om det ble ført tvangsprotokoller, siden de voksne uansett ble trodd og det derfor ikke
var noen vits i å klage. Ungdommen hadde prøvd å klage ved et tidligere institusjons-
opphold, men opplevde ikke å bli tatt på alvor: «
Det hjelper ikke. De hører ikke på
det.
» Saksbehandlingen hadde dessuten tatt lang tid. Svaret fra tilsynet forelå først et-
ter at hun/han hadde flyttet ut og blitt plassert i en annen institusjon.
De andre ungdommene som bodde i huset, hadde ikke erfaring med slike fysiske
tvangstiltak som beskrives av ungdommen ovenfor. Noen fortalte at de hadde opplevd
å bli båret eller fysisk geleidet ut og bort fra områder/rom hvor de ikke fikk oppholde
seg, men dette hadde gått rolig for seg, og de var usikre på om de skulle tolke det som
fysisk tvang. Flere hadde imidlertid hørt og/eller sett en ungdom som bodde i en annen
enhet, bli utsatt for fysiske tvangstiltak. Det var ugreit å være vitne til slike situasjoner.
Noen ga utrykk for at de sørget for å komme seg vekk så raskt som mulig, slik at de
slapp å få med seg så mye. Andre ga uttrykk for oppgitthet, fordi de ikke kunne gjøre
noe med det. Flere var av den oppfatning at enkelte av de voksne reagerte med fysisk
makt og tvang mer umiddelbart enn andre. Alle var ikke like tålmodige. De mente at
den enkelte voksnes (personlige) temperament kunne ha betydning for om det ble
brukt tvangstiltak eller ikke, når det kom til uenighet og konflikter.
5.1.10 Tilsynsmyndighetene
Alle barneverninstitusjonene i Norge kontrolleres av tilsynsmyndigheten. Fylkesman-
nen fører tilsyn og er klageinstans, mens Statens Helsetilsyn har overordnet ansvar.
Tilsynets oppgave er å påse at institusjonene drives i samsvar med gjeldende regelverk,
og at barna og ungdommene som bor på institusjonene, får forsvarlig omsorg og be-
handling. Tilsynet avlegger både anmeldte og uanmeldte besøk i institusjonene, blant