85 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
75
tilstedeværelsen av de andre objektene, poengterte den at de hadde tilhold på et sted
som var å betrakte som noe utenom et vanlig hjem.
Et tredje trekk som kan nevnes, var de synlige nøkkelknippene og den hyppige bruken
av nøkler i det daglige for å låse opp og igjen ulike rom i huset. Det var de voksne som
hadde tilgang på nøklene, og noen valgte å bære knippene i bukselinningen. Slik ble de
svært synlige og hørbare objekter i det daglige. Det var nok praktisk å bære dem slik,
men samtidig kunne nøklene fremstå som evige påminnere om hvem som hadde myn-
dighet, makt og kontroll innenfor settingen.
5.1.8 Sikkerhetsopplæring
Selv om dette var en ungdomsinstitusjon godkjent for omsorgsplasseringer, var miljø-
personalet pålagt å gjennomføre sikkerhetskurs (basiskurs) og å øve jevnlig på holdesi-
tuasjoner, grep og fysisk maktbruk. To av de ansatte på huset hadde gjennomført in-
struktørkurs, slik at de kunne trene og veilede de øvrige ansatte. Feltarbeidet gjorde det
ved et par anledninger mulig å være tilstede og observere når miljøpersonalet trente på
hverandre.
25
Ulike dilemmaer eller hindringer man kunne møte på i situasjonen, som for eksempel
høydeforskjell på den som holder, og den som holdes, ble brakt på bane i forbindelse
med treningen, og man øvde på ulike grep og nedleggingsmanøvrer. I tillegg snakket
de ansatte om
–
og trente på
–
hvordan de best kunne sikre seg selv når situasjonen
hadde oppstått og ungdommen forsøkte å slå med knyttneven. Det ble også lagt vekt
på at alle avvik i situasjoner/hendelser som var rettet mot personalet fra ungdommene,
måtte føres og meldes inn. Det var svært viktig å rapportere slike avvik.
Miljøpersonalet syntes mer eller mindre bekvemme med «sikkerhetsopplæringen».
Noen kviet seg for å øve på bruk av fysisk makt og tvang. Det føltes ikke riktig. Enkel-
te hadde arbeidet i institusjonsmiljøet i en ti-tolv år uten å ha vært i en eneste situasjon
hvor de måtte bruke slike tiltak. Det var forskjeller mellom de ansatte når det gjaldt
hvilken erfaring de hadde med å gjennomføre slike tiltak i praksis. Noen syntes det var
hensiktsmessig og nødvendig å trene slik at man var forberedt og visste hvordan man
kunne gå frem dersom en situasjon oppsto. Andre ga uttrykk for at de oppfattet det
mindre nødvendig og hensiktsmessig å trene. Eli syntes for eksempel å være mer opp-
25
Treningen ble omtalt som «sikkerhetsopplæring». Ungdommene, på sin side, ville kanskje brukt ord som opp-
læring i makt- og tvangsbruk, eller opplæring i bruk av «vold», slik noen ungdommer i en tidligere studie om
tvang i barneverninstitusjoner omtalte de fysiske inngripenene (Ulset og Tjelflaat, 2012).