49 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
39
stort, detaljert og uhåndterlig materiale. Man må være selektiv og evne å skille mellom
viktig og unødig informasjon. Samtidig bør det som noteres fra felten, være beskriven-
de og grundig. Det er hensiktsmessig å være direkte og konkret i ordbruken, heller enn
å bruke generaliserende kategorier (Fangen 2004).
Foruten å notere handlinger og samhandlinger (hva som ble gjort, og hva som ble sagt),
egne følelsesmessige reaksjoner og etter hvert forsøk på fortolkninger og analyser,
noterte jeg alltid hvor mange og hvem som var til stede den enkelte dag, hvilken uke-
dag det var, på hvilket tidspunkt jeg kom og gikk, og hvordan jeg oppfattet stemningen
i huset. I notatene fikk samtlige informanter fiktive navn og opplysninger som ville
være avslørende for den enkelte ble dekket til. Feltnotatene ble ikke sortert i klare, at-
skilte bolker. Fangen (2004) foreslår for eksempel inndeling i observasjonsnotater
(ON), teoretiske notater (TN) og metodologiske notater (MN). (Viser også til
Schatzman og Strauss, 1973). Observasjonsnotater er notater som beskriver det som
faktisk skjer (uten å bedrive mye fortolkning), teoretiske notater vil være forsøk på å
utlede mening fra observasjonsnotatene, mens metodologiske notater er knyttet til
forskerens egen fremgangsmåte i felten, kritisk selvrefleksjon over feltøkter som er
gjennomført, hvordan fokusere og gå frem videre i prosessen, om feltnotaters validitet
samt egne opplevelser og følelsesmessige reaksjoner/inntrykk. Jeg hadde notater som
passet inn under alle de ovennevnte kategorier, men bedrev ikke alltid en bevisst inn-
deling i «type» notater under feltarbeidet. ON, TN og MN kunne komme i ett og sam-
me notat. Det var også slik at de rene observasjonsnotatene var mer omfattende enn de
teoretiske, og de teoretiske var noe mer omfattende enn de metodologiske. I etterkant
av feltarbeidet ble notatene strukturert, slik at det ved gjennomgang fremgikk nokså
tydelig hva som var hva. Å skape en oversikt og struktur i notatene lettet også analyse-
arbeidet. Siden de ulike typene var markert i overskrifter og fargekoder behøvde jeg
ikke lese gjennom alt ved søk etter spesielle typer notater. Det gjorde det lett å finne
frem.
Innblikk i det som gjøres, og det som sies
Gjennom feltarbeidet og deltagende observasjon som metodisk tilnærming, fikk jeg et
unikt innblikk i hverdagslivet ved institusjonsenheten. Ved å være tilstede over tid var
det mulig å observere frekvenser og mønster med hensyn til handlinger og samspill; å
erverve data om det som ble gjort (handlings- og samhandlingsdata) og det som ble
sagt (samtale- og samhandlingsdata). I mange tilfeller kunne disse dataene sjekkes opp
mot hverandre. Feltarbeidet muliggjorde en form for validitetskontroll. Wadel har po-
engtert dette på følgende måte: «
Ved at et feltarbeid innebærer å være til stede over tid,
inngå i daglig samhandling med folk samt å kombinere ulike metoder og foreta juste-