rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For å kunne «måle» eller undersøke samhandlinger og sosialt liv mellom ungdom og

voksne ved en institusjonsenhet, måtte jeg som forsker være til stede, slik at jeg både

kunne observere og delta. Jeg måtte bruke meg selv som instrument for å få tilgang på

nødvendig informasjon. Hylland Eriksen har uttrykt at: «

Mennesker er de mest presise

måleinstrumenter i utforskningen av andre menneskers menneskelighet

» (1993: 13).

Med dette fremheves betydningen av forskerens tilstedeværelse.

Prosess

En hovedmålsetting med analysene av materialet var å få en dypere innsikt i det som

fremsto som sentrale temaer og forhold ved og i institusjonsenheten. Dette ble gjort

ved å søke å fortolke og forstå både nedskrevne handlings- og samhandlingsobserva-

sjoner, uformelle samtaler og utsagn, og individuelle intervjusamtaler med informanter

–

seks ungdommer og elleve voksne (inklusive institusjonslederen). Kvalitativt analy-

searbeid består blant annet i å registrere, velge ut, gruppere, sortere

–

og å oppdage

mulige mønster og sammenhenger i materialet. Dette arbeidet tar ikke til først etter

datainnsamlingen. Det pågår fra og med påbegynt feltarbeid og videre mer konsentrert

og sentrert i etterkant og helt frem til rapportskrivingen. Gjennomganger av tekstmate-

riale fra feltdagboken ble gjort allerede under feltarbeidsperioden. I tillegg ble det

gjennomgått mer sammenhengende og konsentrert i etterkant av datainnsamlingen.

Lydopptaksmaterialet fra de individuelle intervjuene ble hørt igjennom og transkribert

etter avsluttet feltarbeid. Felles for begge typer materiale var at de ble gått gjennom

over en lang tidsperiode og i flere omganger. Det ble systematisert, tematisert og de-

og rekontekstualisert lange tekster og tekstavsnitt. I materialet ble det oppdaget fre-

kvenser av handlinger og samhandlinger, mønster og sammenhenger, men også kon-

traster og motsigelser. Lokalisering av sentrale temaer og forhold ved og i institusjons-

enheten som var betegnende, og som kunne bidra til dypere innsikt i handlinger og

samspill aktørene i mellom, ble gjort både i feltarbeidsprosessen og i analysearbeidet i

etterkant av dette. Et sentralt bakteppe i fortolkningsprosessen var både de tidligere

forskningsstudier som jeg selv har gjennomført og deltatt i (som omhandler barnevern-

institusjoner), og annen relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på feltet.

Feltnotatene

Notatene ble ordnet etter dato, dag og tidspunkt for når den enkelte feltarbeidsøkt star-

tet og sluttet. Notatmengden var på et betydelig antall sider og for å få oversikt og gjø-

re bruk av dem måtte tekstmaterialet begrenses og sorteres. Temaoverskrifter, under-

overskrifter og fargekoder ble benyttet i denne forbindelse. Dette effektiviserte det

. Lastet ned fra internett 28.4.2016. Norsk Antropologisk

Tidsskrift nr. 1, 1993.