GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
40
ringer i opplegget underveis i forskningsprosessen, er det mye validitetskontroll inne-
bygd i feltmetodikk. En får stadig anledning til å sjekke informasjon og egne tolk-
ninger. En kan holde det folk sier opp mot det de gjør, og en kan observere folk i ulike
sammenhenger. På den måten bygger en etter hvert opp en trygghet om at den erver-
vede kunnskapen og forståelsen er troverdig og relevant
» (2012: 14, 15).
Det er den eksplorerende tilnærmingen og den unike kombinasjonen av å være til stede,
observere og å søke å delta innenfor den sosiale enhet man studerer
–
å få fatt i både
det som gjøres, og det som sies, for så å kunne sjekke dette opp mot hverandre
–
som
gir feltmetodikken troverdighet og relevans. Tilnærmingen gjør det mulig å vurdere
både sannhetsgehalten i det deltagerne uttaler, og gyldigheten av egne observasjoner
og tolkninger. Dersom validitet er å forstå som et spørsmål om forskningen virkelig
måler det den skal måle, så er deltagende observasjon en metode som sikrer dette i høy
grad (Fangen 2004; viser til Svartdal 1998). Det er likevel slik at man umulig kan ob-
servere alt, og Wadel (1991) poengterer at feltarbeideren «velger ut», og at det foregår
både selektive observasjoner og tolkninger. Under feltarbeidsprosessen velger man ut,
kategoriserer og grupperer det man merker seg; det er dette som skjer når man skaper
data ut av observasjonene. Man søker å fortolke og å vise et sosialt fenomens betyd-
ning (Wadel 1991; viser til Asplund 1970).
2.3.6 Kvalitative intervjuer
Når man er ute etter å danne et rikt og fyldig bilde av et miljø, en sosial enhet eller
organisasjon, egner deltagende observasjon som metode seg godt i kombinasjon med
andre datakilder. Det vil ofte være gunstig å kombinere flere metoder for blant annet å
kunne forstå sammenhengen mellom deltagernes samspill og de strukturelle vilkår el-
ler forhold som deres posisjon i samfunnet legger for dem (Fangen, 2004).
I eksplorerende studier som benytter deltagende observasjon, er det er vanskelig å vite
på forhånd hvilke eventuelle (tilleggs-) metoder man kommer til å bruke. Det er den
konkrete feltarbeidssituasjonen som avgjør dette; tema og metode vokser frem som en
respons på den. I en del situasjoner vil det ikke være hensiktsmessig og/eller nødven-
dig å bruke intervju som metode, selv om det kan hende sjelden vil være direkte «feil».
I dette tilfellet vurderte jeg
–
etter hvert som feltarbeidet skred frem
–
at det var hen-
siktsmessig å avtale og å gjennomføre individuelle intervjuer med informantene. Jeg
trengte å dykke litt dypere inn i en del områder som interesserte meg spesielt, og som
jeg vurderte som sentrale med hensyn til min problemstilling. Jeg var usikker på en del
mulige sammenhenger, fikk ikke tak i dem og/eller ville sjekke ut mine foreløpige