54 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
44
videre arbeidet, som besto i gjentatte gjennomlesninger, sammenstillinger og etter
hvert uttrekk av betegnende handlings- og samspillmønster, samtaletemaer, sitater og
utsagn. Sentrale temaer i materialet jeg valgte å rette spesiell oppmerksomhet mot var:
ungdomshjemmet og institusjonsenheten som størrelse (hva den representerte for
hvem), ungdommenes begreper om de voksne og de voksnes begreper om ungdomme-
ne, skolegang, mat og måltider, fritid og longboardprosjekt. Som beskrevet tidligere
ble også deler av notatene delvis sortert under feltarbeidet. Denne sorteringen omhand-
let
type
notater
–
direkte observasjonsnotater, mer teoretiske notater eller metodenota-
ter.
Den analytiske forståelse som overskrider den mer direkte oppfatning som oppstår i
situasjonen, oppnås gjerne ved å gå igjennom feltnotatene gang på gang. Slik finner
man betydninger og mønster i handlinger og samspill (Fangen 2004). Mulige fortolk-
ninger og foreløpige analyser ble nedtegnet allerede under feltarbeidet. Disse var åpne
ideer og skisser
–
ikke endelige analyser. Jeg observerte gjentatte handlinger, merket
meg mulige mønster og trekk i handlinger og samspill og reflekterte rundt disse. Målet
var å forstå og/eller se sammenhenger i det som ble gjort, og det som ble sagt.
Feltnotatene inneholdt også noen nedtegnelser av mer personlig, følelsesmessig art,
hvor jeg for eksempel ga uttrykk for skuffelse og frustrasjon fordi jeg ikke forsto det
jeg observerte og/eller hørte. I analysearbeidet (under feltarbeidsperioden og i etter-
kant) reflekterte jeg over disse nedtegnelsene. De fortalte noe om min egen forforståel-
se, og at mine forventninger ikke «inntraff». Disse oppdagelsene kan jeg vanskelig ha
gjort uten feltarbeidet. Feltnotatene gjorde det altså mulig å oppdage utvikling og
mønster også i egne tanker og handlinger, å reflektere over disse og hvordan de even-
tuelt spilte inn i prosessen.
Intervjuene
I all gjennomlesning av transkripsjoner i forbindelse med kvalitative forskningsstudier
er det viktig å danne seg et helhetsinntrykk av materialet. Det er problemstillingen(e)
som styrer arbeidet med å identifisere spor, mønster, sentrale utsagn og beretninger.
Meningsinnholdet i de tema som utkrystalliserer seg, analyseres med vekt både på lik-
heter og forskjeller på tvers, i og mellom intervjuene.
Klargjøring for nærmere analyse av intervjumaterialet fra feltarbeidsstudien ble gjort
ved å høre gjennom og transkribere lydfilene. Etter å ha vært i kontakt med og fulgt
retningslinjer fra NSD personvernombudet kunne en vitenskapelig assistent bidra i
dette arbeidet.