48 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
38
den «utførende innstilling» (Fangen 2004; viser til Habermas’ vektlegging av «pe
r-
formative attitude», 1984). «Utførende innstilling» handler om «å gli naturlig inn» ved
å småprate, delta i den daglige samhandling og å følge de uuttalte sosiale regler som
gjelder. Dette lar seg vanskelig gjøre dersom forskerrollen blir fremhevet gjennom
åpenlys og kontinuerlig notatskriving i samband med observasjoner og samhandlinger.
En slik fremgangsmåte vil kunne ha stor betydning i forhold til innpass og hvilken in-
formasjon man faktisk får tilgang på i løpet av feltarbeidsperioden.
Det var mulig å benytte personalkontoret ved institusjonsenheten i forbindelse med
notatskriving. Dersom jeg gjorde dette til rutine kunne det imidlertid tenkes at ung-
dommene oppfattet meg som en av «de andre voksne», siden miljøpersonalet brukte
kontoret til å føre døgnrapporter, overlappingsrapporter, handlingsplaner, halvårsrap-
porter og annen dokumentering og administrativt arbeide. Jeg ønsket ikke å bidra til at
de skulle oppfatte meg som en person som var tilknyttet gruppen av ansatte på en slik
måte. Det kunne få konsekvenser for min kontakt med ungdommene.
På bakgrunn av de ovennevnte vurderinger ble de fleste feltnotater skrevet så snart jeg
var hjemme, i etterkant av hver enkelt feltøkt. For langt de fleste rundt femti besøks-
dagene ble feltnotatene skrevet ettermiddag eller kveld samme dag. Noen få notater
ble gjort dagen etter. Ingen feltnotater ble gjort senere enn dagen etter det aktuelle be-
søket. Dette tidsgrepet var bevisst. Det hadde med hukommelse/minne å gjøre. Jo
lengre tidsavstand man har til situasjoner/hendelser, desto vanskeligere blir det å huske
detaljer og sammenhenger. Dersom jeg utsatte denne oppgaven, ville jeg trolig sitte
igjen med mindre verdifulle og valide feltnotater. En klar fordel med å notere i etter-
kant av øktene, var at jeg kunne bruke all min tid i miljøet sammen med ungdommene
og de voksne ansatte. En hake var at jeg i notatene fikk få nøyaktige, ordrette direkte
sitater. Når det er sagt, er det ikke slik at feltnotatene representerer alt man husker fra
feltarbeidet, alt man har hørt og sett. Det er umulig å få nedtegnet alt. I en del tilfeller
er det slik at en viktig situasjon/hendelse sitter godt i hukommelsen, og at en gjenfort-
elling (muntlig) vil innbefatte langt flere detaljer og utbroderinger enn en har fylt på
med i feltnotatene (Fangen, 2004). Notatene alene representerer altså ikke et totalt,
fullendt bilde av det forskeren sitter igjen med av datamateriale fra felten. Mange si-
tuasjoner, bevegelser og mønster «setter seg» i hodet, i hukommelsen.
Det er ikke slik at det finnes kun én fremgangsmåte som sikrer at feltnotatene blir gode,
og det lar seg umulig gjøre å rapportere «alt». Dette bør heller ikke være et mål. Med
tanke på at materialet skal kunne analyseres, er det sjelden gunstig å sitte med et for