43 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
33
Tre av de fire parene hadde arbeidet sammen (i dyade) siden ungdomshjemmet startet
med langturnus i 2012. Det fjerde paret var nylig satt sammen. Den ene personen i det-
te fjerde paret hadde arbeidet på huset tidligere, men sammen med en annen partner.
Den andre hadde arbeidet ved et annet hus og var ny på dette huset. De fleste hadde
vært ansatt over flere år og kjente hverandre godt. Når de i tillegg arbeidet i faste dya-
der og levde og bodde sammen med ungdommene over to eller tre døgn, ble de svært
godt kjent med hverandres styrker og (mulige) svakheter, og med hverandres tanker og
meninger. Det enkelte par kunne bli svært godt samkjørte med hensyn til rutiner og
oppgavefordeling seg imellom. Dyadene var del av et større team
–
de ansatte som
arbeidet ved de øvrige enhetene. Disse ble ledet av en teamleder. Det var med andre
ord kontakt og samspill mellom husene, slik at man også kunne få andre ansattes inn-
spill og oppfatninger i det daglige.
Ungdommer og voksne ved institusjonen som ikke deltok i studien
Siden jeg valgte å studere det sosiale liv ved én av institusjonsenhetene / ett hus, inn-
hentet jeg ikke samtykker fra ungdom og voksne ved de øvrige enhetene. Det var like-
vel slik at jeg både hilste på og slo av en uformell prat med mange av dem. Fortrinns-
vis skjedde dette når ungdom og voksne stakk innom huset (hvor jeg gjorde feltarbeid)
og/eller i det fysiske utemiljøet mellom husene, men det kunne også skje i forbindelse
med at jeg av ulike grunner var innom deres hus. Ett av de to andre husene besøkte jeg
jevnlig, siden ledelsen gjennomførte månedlige personalmøter der. Ved disse sam-
menkomstene møtte jeg hele staben/personalgruppen, men ungdommene i huset var
(som regel) på skolen når møtene ble avholdt.
I tillegg var det slik at teamene besto av miljøpersonale fra samtlige hus. Personalet
måtte samhandle og samkjøre og organisere hverdagen og (arbeids-) vakten. Derfor
var det selvsagt en del bevegelse mellom husene. Miljøpersonell ved ett hus kunne
komme innom et annet og vice versa. Også ungdommen var i bevegelse, og i perioder
besøkte de hverandre nokså hyppig. Det var derfor umulig å unngå å treffe og/eller
konversere med personer som ikke deltok som informanter i studien. Jeg sørget imid-
lertid for
–
så godt det lot seg gjøre
–
å informere alle på ungdomshjemmet om hvem
jeg var, og hva jeg gjorde der. Situasjoner, samhandlinger og utspill som jeg så, hørte
og/eller tok del i selv sammen med ungdom og voksne fra de andre husene, ble ikke
nedtegnet som feltnotater og inngår ikke i datamaterialet.