GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
30
informanter kom naturlig. Men selv om jeg i utgangspunktet ønsket å fokusere på alle
som var en del av
–
og som til sammen utgjorde
–
den sosiale enheten jeg skulle ob-
servere og samhandle med, forsto jeg etter hvert som feltarbeidet skred frem, at dette
ikke var mulig.
Det er svært vanskelig å ta stilling til alle spørsmål som har med utvalg å gjøre i star-
ten av et feltarbeid. Jeg oppdaget at jeg kom lettere i kontakt med noen enn med andre.
Dette gjaldt både ungdommer og ansatte. Likevel hadde jeg fokus på at jeg skulle sø-
ke å nærme meg de som holdt litt avstand, eller som jeg oppfattet holdt seg noe i bak-
grunnen. Jeg ville ikke presse meg på, men hadde som mål å få innpass ved å bygge
tillit. Fangen beskriver forhandlinger om innpass som en kontinuerlig prosess, hvor
man må være følsom for de signaler deltagerne gir om hvorvidt de har tillit og er til-
gjengelige eller ikke (ibid).
De aktørene som representerte den mer eller mindre konstante sosiale enhet under felt-
arbeidsperioden i huset, var seks unge beboere
11
og ni voksne (fast ansatte miljø-
terapeuter og miljøarbeidere).
12
(De voksnes tilstedeværelse var i regelmessig omløp.
To og to gikk sammen i par/dyader. Miljøpersonalet arbeidet i langturnus to eller tre
dager i strekk. Deretter hadde de en uke fri). Dette utvalget syntes å være et godt ek-
sempel, siden det finnes mange lignende enheter i institusjonsbarnevernet i Norge i
dag. Totalt 15 informanter (ungdom og voksne) var tilknyttet huset. I tillegg bidro in-
stitusjonsleder samt to miljøterapeuter som var tilknyttet et annet hus, men som var
teamledere for ansatte ved den aktuelle enheten, som informanter. Det vil si, disse tre
var ikke del av det miljøet som ble studert aktivt i de ukentlige besøkene ved ung-
domshjemmet, men de ble forespurt om å stille som (tilleggs-) informanter i forbindel-
se med intervjuing. Lederen var en sentral informant med henblikk på informasjon om
institusjonens historie, ressurser, organisering, faglighet, arbeidsmetodikk, verdigrunn-
lag, ideologi med mer. De to øvrige ble forespurt om å bidra som informanter, fordi de
fungerte som teamledere for to av de fire dyadene som arbeidet på huset. De to øvrige
teamlederne inngikk i miljøpersonalet ved den aktuelle institusjonsenheten. De var
part i hver sin dyade og del av den nevnte personalgruppen på i alt ni voksne.
11
Det var plass til fire ungdommer i huset. Våren 2014 bodde det fire ungdommer der. Tre av ungdommene
flyttet ut til sommeren, og to nye ungdommer flyttet inn, slik at det høsten 2014 bodde kun tre ungdommer i
huset.
12
Mer eller mindre konstant fordi én fast ansatt gikk ut i permisjon under feltarbeidsperioden, og en fast ansatt
ved et annet hus gikk inn i dennes sted. Mer eller mindre konstant også fordi ungdomshjemmet av og til måtte
sette inn (ekstra) vikarer, enten på grunn av sykdom, eller fordi det av og til også var behov for styrket beman-
ning ved ungdomshjemmet.