41 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
31
Ungdommene
Seks ungdommer i alderen 13 til 16
–
fire jenter og to gutter
–
deltok i studien. Én av
de seks bodde i huset gjennom hele feltarbeidsperioden. De øvrige fem bodde der vår
eller høst 2014. Jeg møtte tre av ungdommene i den siste delen av deres opphold
(mars
–
juni) og to i starten av deres opphold (august
–
november). Samtlige som var
plassert under feltarbeidsperioden samtykket i å delta i studien.
13
De fleste ungdommene var plassert etter § 4-4 fjerde ledd (frivillig plasse-
ring/hjelpetiltak). En var plassert etter § 4-12 (omsorgsovertagelse). Fire av dem hadde
erfaring med plasseringer utenfor hjemmet i andre barneverninstitusjoner eller i foster-
hjem. Ungdommenes bakgrunner var ulike. Det var forskjellige og sammensatte for-
hold som lå bak plasseringstiltakene. Noen hadde hatt store utfordringer knyttet til
skole/skolegang over lengre tid; de ble hjemme i stedet for å gå på skolen. Dette hadde
blitt en kilde til konflikter i hjemmet. I noen tilfeller hadde dårlig samspill mellom
ungdommen og dennes foreldre/foresatte skapt utfordringer også knyttet til skole. No-
en hadde blitt plassert på grunn av bekymring knyttet til nærmeste familie og ung-
dommens forhold til dem, andre på grunn av utilsiktet flytting fra fosterhjem (brudd
med fosterforeldre) eller fordi ungdommen ikke hadde foreldre som kunne ta ansvar
for ham/henne. Én av ungdommene hadde bodd ved ungdomshjemmet i over ett år og
skulle fortsatt bo der da feltarbeidet ble avsluttet, tre av ungdommene bodde i ung-
domshjemmet i ett år, én bodde i om lag seks måneder, og en hadde bodd der i seks
måneder og skulle fortsatt ha tilhold i tiden som kom etter mitt feltarbeid.
I forbindelse med plassering i ungdomshjemmet fikk hver enkelt ungdom en hoved-
kontakt (og en stedfortreder for denne, eller en bikontakt) som arbeidet i huset hvor de
bodde. Ungdommen hadde i utgangspunktet ingen innflytelse over hvem dette skulle
være, siden deres hovedkontakt i prinsippet skulle være fastsatt allerede ved inntak.
For ungdommene innebar det å ha en hovedkontakt at de visste hvem som tok seg spe-
sielt av dem i tilknytning til deres opphold og deres «sak», tiltaks- og handlingsplaner,
oppfølging av samværsavtaler, kontakt og oppfølging i forhold til familie og nettverk,
kontakt med saksbehandler i barneverntjenesten, møter med skole/lærer, ansvarsgrup-
pemøter, planlegging av ferier og øvrig praktisk tilrettelegging (etter ungdommens
behov). For øvrig hadde også de andre voksne i huset ansvar for å følge opp, tilrette-
legge og utøve omsorg for den enkelte ungdom.
13
Alle ungdomsinformantene har fått tildelt fiktive navn i rapportteksten, når de omtales direkte gjennom site-
ringer og situasjonsbeskrivelser.