42 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
32
Samtlige ungdommer hadde søsken, enten yngre, eldre eller begge deler. Noen hadde
en del kontakt med søsken, mens andre hadde svært lite. Det kunne være ulike grunner
til det siste, men én sentral faktor som gjaldt for flere av ungdommene, var at søsknene
var plassert i ulike fosterhjem eller ikke bodde hos sin biologiske mor eller far. For
øvrig kunne også betydelig aldersforskjell mellom dem og deres søsken ha noe å si for
graden av kontakt.
De fleste ungdommene hadde kontakt med sine foreldre/foresatte den tiden de bodde
ved ungdomshjemmet, men det varierte veldig i hvilken utstrekning. Noen snakket
daglig med mamma på telefon og var ofte hjemme hos mamma og/eller pappa i helger.
Andre møtte mamma eller pappa én gang i måneden enten hjemme eller ved ung-
domshjemmet og hadde (tilsynelatende) liten kontakt utover dette. Ungdommens bak-
grunn
–
om foreldrene hadde omsorgsansvar for ham/henne eller ikke, og hvilke sam-
værsavtaler som var satt
–
hadde betydning i denne sammenheng.
De voksne
Åtte voksne
–
fire kvinner og fire menn
–
bodde og arbeidet i huset. I løpet av feltar-
beidet gikk én av de åtte ansatte ut i permisjon og ble erstattet av en som til vanlig ar-
beidet ved et annet hus. Miljøpersonalet arbeidet i langturnus (2/7-2/7-3/7) og i faste
dyader. Hvert par besto av en kvinne og en mann. Vaktene gikk fra mandag morgen til
onsdag morgen, fra onsdag morgen til fredag morgen og fra fredag morgen til mandag
morgen. Parene overlappet hverandre en time ved hvert skift; det ble gjennomført
overlappingsmøte.
14
Halvparten av staben var i 30-årene, de øvrige i 40-årene. De fleste hadde nokså lang
erfaring i arbeid som miljøterapeuter eller miljøarbeidere ved institusjoner. To hadde
arbeidet der i ni år, én i to år og de øvrige i mellom fire og åtte år. Flere hadde arbeidet
ved andre institusjoner tidligere.
To var utdannet barnevernspedagoger, to var utdannet førskolelærere, én var utdannet
vernepleier, én var utdannet ergoterapeut, én var utdannet lærer og to hadde ingen
formell relevant høyere utdannelse. (De to teamlederne som ikke arbeidet i huset, men
som likevel ble intervjuet, var barnevernspedagog og vernepleier).
14
Alle voksne informanter har fått tildelt fiktive navn i rapportteksten, når de omtales direkte gjennom siteringer
og situasjonsbeskrivelser. Unntaket er institusjonslederen, som jeg har valgt å omtale som leder/institusjonsleder.