38 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
28
som ledet frem til valget, var altså studiens problemstilling, den metodiske tilnær-
mingen og tiden jeg hadde til rådighet.
9
2.3.3 Kontaktetablering, informasjonsarbeid og rekruttering av delta-
kere
Den aktuelle barneverninstitusjonen ble først kontaktet via Barne-, ungdoms- og fami-
lieetaten i Midt-Norge i desember 2013. I januar 2014 ble det opprettet kontakt mel-
lom institusjonslederen og meg, og jeg fikk anledning til å presentere prosjektet nær-
mere. Institusjonslederen viste interesse og ønsket å bringe generell førstegangsinfor-
masjon videre til miljøpersonalet ved institusjonen. Lederen fikk et informasjonsskriv
om prosjektet, som ble delt ut til ungdommer og ansatte. Deretter fikk jeg, i februar
måned, klarsignal til å komme på besøk for å informere muntlig / ansikt til ansikt om
hva jeg ønsket å undersøke, hvorfor jeg ønsket å undersøke det, og hvordan jeg skulle
gå frem. I denne forbindelse fikk både ungdommer og ansatte også anledning til å stil-
le spørsmål til meg, som jeg søkte å besvare så godt jeg kunne. Miljøpersonalet ble
informert muntlig på ulike tidspunkt i og med at de arbeidet i langturnus. Enkelte an-
satte ble informert individuelt, andre ble informert i fellesskap. Jeg fikk også anledning
til å informere om studien ved et personalmøte hvor hele miljøpersonalgruppen og le-
delsen ved institusjonen var til stede.
Ungdommene ble informert individuelt. Jeg laget avtaler med hver av dem om når og
hvor de eventuelt kunne tenke seg å snakke med meg. Samme informasjonsprosedyre
ble gjennomført når de nye ungdommene flyttet inn. Samtlige samtaler ble etter ung-
dommenes eget ønske gjennomført på ungdommenes private rom. Jeg opplevde disse
første møtene som betydningsfulle. For det første var det flott å få møte og hilse på
den enkelte ungdom. For det andre var disse personlige møtene svært viktige med hen-
syn til å få gitt dem nødvendig informasjon om forskningsstudien, som hva det innebar
å delta i forskningsstudien, hvilke krav/retningslinjer jeg som forsker måtte følge, og
hvilke rettigheter de hadde til når som helst å trekke seg som deltagere. Det viste seg at
de fleste ungdommene ikke hadde lest informasjonsskrivene de hadde fått utdelt på
forhånd. Nettopp derfor fremsto møtene som svært viktige. I forbindelse med disse
9
I den siste tiden av feltarbeidsperioden var det også en student til stede i praksis. Jeg rekrutterte ikke vikarer og
student som informanter, men jeg sørget for å informere dem om min rolle og mitt prosjekt så snart jeg møtte
dem. Dette betød at jeg ikke skrev feltnotater som omhandlet observasjoner av -og/eller samtaler med disse per-
sonene, og at jeg ikke gjennomførte feltsamtaler eller intervjuer med dem. Jeg tok dette valget fordi jeg opplevde
at jeg allerede hadde svært mange informanter. Jeg vurderte at det kunne være uhensiktsmessig å favne om flere;
at utvalget ble for stort og uhåndterlig. Samtidig kan det selvsagt argumenteres for at vikarer og studenter ofte vil
være del av et typisk bilde hva angår situasjon og bemanning i barneverninstitusjoner, og at det sånn sett ville
vært relevant og hensiktsmessig å bringe dem inn som informanter.