GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
27
Miljøpersonalet ved enheten besto av åtte fast ansatte, som arbeidet i dyader (to og to). Hver
av disse dyadene var organisert i team sammen med ansatte ved de andre husene. Det var fire
faste team som rullerte i langturnus. Hvert team besto av fem faste ansatte hvorav én var
teamleder. I tillegg styrket institusjonen bemanningen med en ekstra ressurs på kveldstid.
Valg av hus – ett eller flere?
Feltarbeidet skulle pågå i seks måneder. Dette var avtalt med institusjonsledelsen. Et-
ter som arbeidet skred frem, vurderte jeg å utvide den sosiale enheten til å gjelde alle
som inngikk i institusjonsvirksomheten. Et slikt valg måtte nødvendigvis bety en opp-
stykking av tiden. Den måtte fordeles mellom enhetene. Dertil måtte det selvsagt bru-
kes noe tid på informasjons- og rekrutteringsarbeid, og studien ville da kunne favne
om til sammen tolv ungdomsinformanter og 20
–
30 vokseninformanter. På den ene
siden virket dette interessant. Kanskje var det mulig å observere forskjeller mellom
enhetene når det gjaldt sosialt liv, handlinger og handlingsmønster? I så fall: Var det
mulig å oppdage og si noe om hvordan forskjellene kunne forstås? På den andre siden
virket det hensiktsmessig å følge kun én enhet og prøve å forstå det sosiale livet der.
Det syntes med andre ord fornuftig å bruke de seks månedene (og om lag 50 dager)
sammen med ungdommene og de voksne ved denne ene sosiale enheten, dersom målet
var å få en dybdeforståelse. Enheten besto av til sammen 15 personer, og siden ung-
domshjemmet praktiserte langturnus, møtte jeg ikke alle de voksne informantene
ukentlig. Jeg måtte derfor beregne god tid dersom jeg skulle bli kjent med alle infor-
mantene, og dersom jeg skulle greie å avdekke eventuelle forskjeller eller likheter dy-
adene imellom når det gjaldt handlingsfrekvenser og -mønster og samspill med ung-
dommene.
Én fordel med å studere kun én enhet
–
i dette tilfellet ett hus
–
for å forstå en lokal
kultur er at man gjerne får tilgang på viktige detaljer. Om man studerer flere enheter
komparativt, kan det hende at man baserer konklusjonene på generaliseringer fra flere
steder selv om man egentlig ikke har gått langt nok i studiet av detaljer på det enkelte
sted (Fangen, 2004, viser til Rossvær 1998). Jeg konkluderte med at det ikke var mulig
å observere tilstrekkelig i alle enhetene ved ungdomshjemmet innenfor den tid jeg
hadde til rådighet, og at jeg antagelig var mest tro mot min problemstilling om jeg
fortsatte å gå i dybden og søke tilgang på detaljer ved ett hus. Avgjørende momenter