13 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
3
makt- og tvangsbruk; og at Fylkesmannen fører tilsyn. Poenget med å redegjøre for
alle disse ulike forholdene er at de «betyr noe». De er med på å beskrive hva en barne-
verninstitusjon er / kan være, og har betydning for handlinger, samhandlinger og sosi-
alt liv innenfor denne.
«De bryr seg egentlig ikke om oss», og «vi må ikke tro at vi betyr så mye»
tar utgangs-
punkt i noen begreper som ungdommene og de voksne ga uttrykk for at de hadde om
hverandre. Kapitlet søker å fortolke og beskrive hva som kan ligge i disse. Videre vur-
deres og drøftes hvordan disse begrepene kan være av betydning for samspillet og det
sosiale liv som skapes innenfor enheten. Det er det flere mulige måter å forstå dem på,
eller riktigere: flere beveggrunner som gjør det mulig å si noe mer om meningsinnhol-
det i «
de bryr seg egentlig ikke om oss
» (ungdoms forestillinger om de voksne), og
«vi
må ikke tro at vi betyr så mye
(voksnes forestillinger om ungdommene). Ett viktig
moment for ungdommene er «ekthet». De ønsker at de voksne skal være ekte. En
problemstilling som kommer opp i tilknytning til dette, er den formelle rolle de voksne
innehar; de er ansatte som utfører et arbeid som de mottar lønn for. I utgangspunktet
ser ungdommene ut til å mene at man ikke kan være ekte og bry seg dersom man gjør
en jobb. Men det viser seg at selve rolleutøvelsen har stor betydning. Den formelle
rollen skyves i bakgrunnen dersom den/de voksne viser «ekthet» i handle- og væremå-
te. Om man framstår som «ekte» eller ikke, ser blant annet ut til å avhenge av om man
viser personlighet, har et kroppsspråk som stemmer overens med det man sier, ikke
dobbeltkommuniserer, viser genuin interesse, stiller opp for den enkelte ungdom og er
glad og leken i lag med ungdommene. Bakgrunnen for
–
og meningsinnholdet i
–
ut-
sagnet «
vi må ikke tro at vi betyr så mye
», synes å være sammensatt. På den ene siden
kan det oppfattes som et uttrykk for at den enkelte (voksne ansatte) ikke bør gå inn i
miljøterapeut- eller miljøarbeiderrollen med tanke ambisjoner om å bety mye og være
«den ene» for ungdommene. Det kan også oppfattes som en holdning eller forståelse
som de voksne forbinder med det å være profesjonell
–
å ikke ta «hele seg» med inn i
rollen, i kontakt og relasjon med ungdommene. Noen mener at man kan «bli skuffet»
og «gå på en smell» dersom man ikke setter slike grenser. Dermed kan det også handle
om «å beskytte seg selv» for å kunne holde ut og stå i arbeidet. Institusjonslederen
snakker varmt om betydningen av «
den ene
», men også om det «
å ta på seg en profe-
sjonell maske
», å skille mellom arbeid og fritid og behovet for «
å holde emosjoner i
sjakk
». Avskjeder og flyttinger kan være svært krevende. Samtidig er kontakten og
relasjonen med ungdommen av midlertidig og ofte kortvarig karakter; dette vet både
ungdommene og de voksne. De vet derimot ikke nøyaktig hvor lenge ungdommen skal
bo ved institusjonen, eller når og hvor han/hun skal flytte videre. Denne usikkerheten