14 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
4
synes ikke å bidra til trygghet, slik at utgangspunktet for relasjonsdannelser og sam-
spill i mange tilfeller baserer seg på tvil og rådvillhet fra begge sider. Disse spesielle
omstendighetene må derfor trolig også bringes inn for å få en dypere forståelse både av
forestillingen «
vi må ikke tro at vi betyr så mye
», og forestillingen «
de bryr seg egent-
lig ikke om oss
». Det er for eksempel mulig å tenke seg at dobbeltkommunikasjon fø-
rer til usikkerhet, samtidig som dobbeltkommunikasjonen er et resultat av usikkerhet.
Samhandling som baserer seg på (toveis) forutsigbarhet
–
for eksempel knyttet til opp-
holdstid og hva som skal skje videre i livet
–
vil kunne være mer tydelig og åpen.
«
Skole
» omhandler ungdommenes skolegang og den plass den har og tar i hverdagen
ved enheten. Skolegang står sentralt, men i personalets kontakt med enkelte ungdom-
mer
–
fremstår den som en kamp og et dilemma som setter preg på samspillet. «Kam-
pen» dreier seg kort sagt om ulik innstilling til skolen; personalet har som oppdrag å
motivere og å få ungdommen til å gjennomføre skolen, mens ungdommen nekter eller
vegrer seg for å gå på skolen. Over tid synes skolestriden å ta energi og å gjøre noe
med samspillet. Siden temaet er betent og kilde til konflikt og rettighetsbegrensninger,
blir samspillet spent. I kapitlet settes søkelys på flere forhold som kan ha betydning for
–
og bidra til dypere innsikt i
–
den vegring, motstand og svake motivasjon som enkel-
te av ungdommene kjenner og viser med hensyn til skolen. Disse har å gjøre både med
tidligere skoleerfaringer og situasjonen her og nå. Noen har strevd med skolegang og
skolefravær i lang tid, og dette er / kan være én av flere utløsende faktorer bak institu-
sjonsplasseringen. Samtidig fortsetter enkelte å vegre seg for og å nekte å gå på skole
under oppholdet. Dette kan kobles til det faktum at det med institusjonsplasseringen
følger skolebytte, ukjente sosiale omgivelser, medelever som finner ut hvem de er, og
hvor de bor. I tillegg kan det kobles til spesifikke tiltak i skolehverdagen som gjør det
vanskelig å få innpass, og at ungdommene vet at skolebyttet er en midlertidig løsning,
at de snart skal flytte videre/tilbake, og at det derfor er liten vits i å bli kjent med
mange og danne vennerelasjoner med medelever i skolen. Kapitlet retter også søkelys
på enkelte ungdommers utfordringer knyttet til innsovning og søvn, og hvordan disse
utfordringene også må tas med i betraktning når man søker å forstå skolefraværet. Ved
siden av å beskrive og fortolke den til dels fastlåste skolesituasjonen sett fra ungdom-
mens ståsted, skisseres også personalets ståsted. De har, på sin side, et oppdrag eller en
«bestilling»
4
fra den kommunale barneverntjenesten, og de blir målt på om tiltaket, dvs.
institusjonsplasseringen, har ønsket resultat/effekt. Å snu negativ skoletrend er / kan
4
Ordlyden «bestilling fra barneverntjenesten» er hentet fra miljøpersonell ved institusjonsenheten. «Bestilling»
synes å være et ord i omløp innenfor [institusjons]barnevernet, men flere i miljøpersonellgruppen gir uttrykk for
at dette er et kaldt «vare»-begrep som egentlig er upassende når en snakker om barn og unge som bor i barne-
verninstitusjoner.