15 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5
være en sentral del i oppdraget nedfelt i barneverntjenestens tiltaksplan. Når det gjel-
der enkelte ungdommer, er denne oppgaven den mest sentrale. Når det gjelder andre,
er den mer en del av den alminnelige støtte og oppfølging som personalet skal gi.
De voksne forteller at de opplever å ha et godt samarbeid med nærskolen. Den er flek-
sibel og løsningsorientert, og det tilrettelegges individuelt når det er behov for det. Li-
kevel lykkes de ikke alltid med oppgavene knyttet til skole. For noen av ungdommene
er situasjonen fastlåst, og det blir ikke nødvendigvis en positiv utvikling og løsning i
løpet av oppholdet. Ungdommene går sjelden eller aldri på skolen, og personalet
kommer ikke videre og/eller i posisjon for å kunne bidra til endringsarbeid på dette
området. Det kan synes som om de oppgaver / det fokus som står beskrevet i tiltaks-
plan, og som det gjerne forventes en positiv utvikling med hensyn til i løpet av et sko-
leår på et nytt sted, i en ny skole, i en del tilfeller er urealistiske. Spesielt med tanke på
kompleksiteten rundt enkelte ungdommers tidligere skolesituasjon og situasjonen de er
i her og nå. Enkelte informanter, både i ungdomsgruppen og i voksengruppen, gir ut-
trykk for dette. Det viser seg også å være til dels ulike oppfatninger innad i personal-
gruppen med hensyn til hvilken plass og betydning de mener at skolegang kan, bør
eller skal ha for noen av ungdommene. I tillegg foreligger det noe ulike oppfatninger
når det gjelder tiltak og metoder for å innfri skolemålene.
Mat og måltider
redegjør blant annet for hvordan handlinger knyttet til mat og målti-
der både kan si noe om og gjøre noe med situasjon, stemning og samspill ungdommen
og de voksne/miljøpersonalet imellom. I dette kapitlet rapporteres det om handlinger,
handlingsfrekvenser og mulige mønster med tanke på mat- og måltidspraksiser, og
begrepet «omsorgshandlinger» trekkes inn. Vektlegging av måltidets betydning, gjen-
nom kos og stemning, produserer omsorgsfulle handlinger. Omsorg kan gis uttrykk for
både i mellommenneskelige handlinger og i ikke-mellommenneskelige handlinger.
Kapitlet viser også til internasjonal forskning
–
blant annet en skotsk studie, som fin-
ner at omsorg kan uttrykkes gjennom mat- og måltidspraksiser. Miljøpersonalet kan
«gjøre omsorg» gjennom omsorgsfulle handlinger knyttet til mat og måltider.
Gjennom feltarbeidsperioden observeres mange situasjoner hvor mat tilberedes og
måltider inntas. Når den/de voksne gleder seg over matlagingen, å dekke til måltider
og servere ungdommene god, hjemmelaget mat, viser de omsorg. Voksne som trives i
«kokkerollen», som gir uttrykk for ro og bruker tid i tilknytning til matlagingen, synes
også å ha lettere for å invitere ungdom med i matlagingen. Det samspill som kan opp-
stå når ungdommene er med og lager mat, kan ha betydning både for matlyst og stem-