GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2
ten. I løpet av feltarbeidsprosessen utkrystalliserte det seg noen temaer som jeg mente
hver på sin måte og/eller sammen kunne gi et dypere innblikk i det sosiale liv den tid
jeg gjennomførte feltarbeid der. Det ble klart for meg at jeg måtte fokusere på disse
temaene hvis jeg skulle lykkes med å beskrive og forstå ungdommenes og de voks-
nes/miljøpersonalets
3
handlingsvalg, mulige handlingsmønstre og samspill. I rapporten
har jeg valgt å presentere disse temaene i hvert sitt kapittel. De har fått følgende over-
skrifter:
-
Barneverninstitusjonen
–
ungdommenes midlertidige hjem, de voksnes arbeids-
plass
-
De bryr seg egentlig ikke om oss», og «vi må ikke tro at vi betyr så mye
-
Skole
-
Mat og måltider
-
Fritid
-
Longboardprosjektet
Her følger korte resyméer av de seks kapitlene:
«
Barneverninstitusjonen
–
ungdommenes midlertidige hjem, de voksnes arbeidsplass
»
viser hvordan barneverninstitusjonen representerer ulike størrelser, og hvordan ut-
gangspunkt og grunnleggende forståelser kan divergere. Ungdommene og de voksne
har ulike posisjoner og fyller ulike roller. Dette har betydning for hva den sosiale en-
heten representerer for ungdommene på den ene siden og for de voksne på den andre. I
tillegg kan synet på hva den sosiale enheten er, divergere innad i ungdomsgruppen,
siden det varierer hvilken situasjon den enkelte er i. Det mest dekkende svaret på om
institusjonen kan forstås som et midlertidig hjem, synes å være «både-og» eller «mer
eller mindre». Kapitlet viser at det er mange forhold som gjør at institusjonen fremstår
som noe annet enn et vanlig hjem: at de som bor ved institusjonen ikke nødvendigvis
har mye til felles, og at de bare bor der midlertidig; at de voksne er på jobb og får be-
talt; at det er svært mange voksne å forholde seg til; at de voksne har lovfestet krav på
hviletid; at det foreligger en rekke instrukser, prosedyrer og planer; at det som skjer i
hverdagen og med ungdommene, blir dokumentert; at det gjennomføres mange møter;
at de voksne bedriver miljøterapi og «behandling»; at ting man forventer å finne i et
hjem, ikke er til stede; at de voksne får sikkerhetsopplæring; at det kan forekomme
3
I rapporten anvendes både «de voksne» og «miljøpersonalet» som betegnelser på de ansatte ved enheten. Dette
fordi begge disse termene ble brukt av informantene. Ungdommene refererte til «de voksne» som gruppe og
sjelden til «miljøpersonalet» som gruppe.