18 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
8
Enkelte av ungdommene gir uttrykk for at de kjenner seg hindret i å ta kontakt med
jevnaldrende. De trekker blant annet frem institusjonens avsidesliggende plassering og
regler som personalet håndhever knyttet til dataspill og det å spille med andre på inter-
nett. For øvrig synes miljøpersonalet å være opptatt av å tilrettelegge for at ungdom-
mene skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med venner de har fra før
–
fra hjem-
stedet
–
når de mener at slik kontakt er gunstig. Enkelte ungdommer reiser dessuten
hyppig hjem i helger og ferier og «styrer» denne kontakten selv. For andre begrenses
denne typen kontakt av den betydelige fysiske avstanden til hjemstedet, slik at deres
muligheter i praksis ligger i telefonsamtaler og sosiale medier.
Både gjennom observasjoner og samtaler fremgår det at ungdommene ved ungdoms-
hjemmet finner lag
–
og glede i hverandre. Mange bruker mye av fritiden sin sammen
med andre beboere. Bevegelser, handlinger og samspill synes å endres noe i takt med
de muligheter som årstidene gir. I vår- og sommermåneder drar de gjerne til sentrums-
området på ettermiddag og kveld. I høst- og vintermåneder er det mindre aktivitet
utendørs. Det hender at jentene og guttene samler seg og finner på noe sosialt, men
langt oftere holder jentene sammen (på den ene siden) og noen av guttene (på den
andre).
I samtaler og intervju med miljøpersonalet går det frem at de i utgangspunktet, stort
sett, er positive til at ungdommene inviterer mulige venner med hjem. Ungdommene
må imidlertid si ifra og spørre i forkant. Besøket bør vites om, være en del av planen
og helst ikke skje spontant. Dette av hensyn til den fastsatte timeplanen, diverse gjø-
remål og ikke minst de andre ungdommene som bor i enheten. Til tross for at persona-
let er positivt innstilt, viser det seg at ungdommene svært sjelden eller aldri har besøk
av jevnaldrende venner. De voksne mener at det kan være flere forhold som bidrar til
at dette blir et mønster: Ungdommene tør ikke / har ikke lyst siden de bor i en barne-
verninstitusjon, de får kanskje ikke innpass i skolen/klassemiljøet og knytter ikke
vennskap utenfor institusjonssettingen, og/eller de velger å bruke fritiden sin sammen
med de jevnaldrende de bor sammen med i ungdomshjemmet. Personalet gir ikke ut-
trykk for at de oppfatter at kravet om å si ifra på forhånd og å planlegge slike mulige
vennebesøk kan spille inn, men dette kan man ikke se bort ifra.
Longboardprosjektet
–
eller brettprosjektet, som det også omtales i kapitlet
–
beskriver
og fortolker et eksempel/en case hvor det foregår uformelt og meningsfylt samspill
mellom ungdom og voksne over tid, i fritiden og mot et felles mål. Kapitlet kaster lys
over deler av det sosiale liv ved ungdomshjemmet og viser hvordan igangsetting av et